Effekter av forurensning på bestandsutviklingen til måser

Erikstad, K.E. og Reiertsen, T.K. 2007. Effekter av forurensning på bestandsutviklingen til måser. NINA Rapport 274, 24 s. Måser er toppredatorer i det marine miljø, og er svært utsatt for miljøgifter. Hos arter som sildemåse (Larus fuscus), svartbak (Larus marinus) og polarmåse (Larus hyperboreus) er det dokumentert høye nivåer av organokloriner (OC), som nedsetter immunforsvaret og gir økt forekomst av sykdom, noe som medfører både redusert hekkesuksess og overlevelse av voksne. Selv om det er dokumentert en rekke negative effekter av OC på individer hos måser er effekten på bestandsnivå ukjent. Målsetningen med denne undersøkelsen har vært å gi kvantitative prognoser for bestandsutviklingen i måsebestander med høye nivåer av forurensning. For å kvantifisere effekten av dagens forurensningsnivå hos måsebestander på bestandsutviklingen, har vi benyttet oss av strukturerte demografiske modeller som simulerer bestandsutviklingen i et variabelt og stokastisk miljø. Som input i modellene har vi brukt data på overlevelse av voksne, hekkesuksess (rekruttering av unger) og kjønnsratio (frekvensen av hanner og hunner i avkom som produseres) fra studier gjort langs norskekysten og fra Bjørnøya. I normalfordelte miljø, hvor bestanden uten forurensning er tilnærmet stabil, vil de nivåene av forurensning en kjenner til i dag gjennomsnittlig resultere i en bestandsreduksjon på 28 % etter 50 år. Effekter av forurensning på bestandsutviklingen vil imidlertid være sterkt avhengig av miljøvariasjon (hekkebetingelsene). Under dårlige hekkebetingelser vil bestanden, uten forurensning, reduseres med 39 %, mens høye nivåer av OC vil forsterke denne nedgangen slik at den blir på 51 %. Under gode hekkebetingelser vil bestanden, uten forurensning, vokse med 64 %. Høye nivåer av forurensning vil imidlertid sterkt redusere denne veksten, slik at bestanden kun vokser med 35 %, og dermed muligheten bestanden har for å utnytte gode år til vekst og nyrekruttering. Kvantitativt ser denne effekten ut til å være den viktigste for bestandsutviklingen. Beregninger viser at sannsynligheten for at bestanden skal halveres i løpet av 50 år under normale miljøbetingelser er 31 % med forurensning og 12 % uten. Under dårlige hekkebetingelser er denne sannsynligheten henholdsvis 79 % med forurensning og 55 % uten. En simulering av en reduksjon i forurensningsnivåene på 30 % over tid har liten effekt under normale miljøforhold. Det reduserer sannsynligheten for en halvering av bestanden fra 31 % til 28 % etter 50 år. Under dårlige miljøforhold er tilsvarende tall 79 % og 69 %. Datagrunnlaget for å gi sikre prognoser for måsebestander som har høye nivåer av OC er i dag ikke tilstrekkelig. Kunnskapen om nivåer av OC i enkeltbestander er imidlertid gode, men det er behov for flere studier som undersøker hvilke effekter ulike nivåer av OC har på viktig demografiske trekk som overlevelse og rekruttering av hann og hunn avkom. Det er derfor nødvendig å utvikle et overvåkningsprogram hvor en samtidig studerer forurensningsnivå, voksenoverlevelse og rekruttering i enkeltbestander over flere år. polarmåse, sildemåse, svartbak, organokloriner, bestandsutvikling, Norge, Bjørnøya, Glaucous gull, lesser black-backed gull, black-backed gull, organochlorines, population trends, Norway, Bear islan