Kunnskapsoppsummering om ål og forslag til overvåkingssystem i norske vassdrag

Thorstad, E.B., Larsen, B.M., Finstad, B., Hesthagen, T., Hvidsten, N.A., Johnsen, B.O., Næsje, T.F. & Sandlund, O.T. 2011. Kunnskapsoppsummering om ål og forslag til overvåkingssystem i norske vassdrag. - NINA Rapport 661. 69 s. Bakgrunn og metoder Ålen gyter i Sargassohavet og har vandringer til oppvekstområder i ferskvann, brakkvann og saltvann i Europa og områdene rundt Middelhavet. Bestanden av ål er i dramatisk tilbakegang i hele Europa, og rekrutteringen av glassål er i dag kun 1-9 % av nivået på 1970-tallet. Den europeiske ålen antas å tilhøre en felles bestand, noe som betyr at faktorer som påvirker bestanden i andre deler av Europa også vil påvirke bestanden i Norge, og omvendt. At ulike vassdrag ikke har egne bestander av ål, og at avkom ikke nødvendigvis vender tilbake til foreldrenes oppvekstplass, har som konsekvens at arten bør forvaltes som en samlet bestand. Ålen er ført opp i Norsk Rødliste 2010, kategorisert som kritisk truet. I denne rapporten presenteres et forslag til overvåking av ål i norske vassdrag, etter oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning (DN). Norsk og internasjonal litteratur er benyttet som kunnskapsgrunnlag. En oversikt over norsk litteratur er inkludert, og det er gjort en oppsummering av kunnskap om ål i Norge. For kartlegging av aktuelle overvåkingslokaliteter har vi også hatt samtaler med representanter fra Fylkesmennenes miljøvernavdelinger, og en rekke andre personer med kunnskap om ål og ålefangst i norske vassdrag. Ålen har fått liten oppmerksomhet i Norge i forhold til mange andre land, og det er gjort få undersøkelser av ålen her til lands. Det finnes ingen oversikt over omfanget av ålefangst i ferskvann, men dette fisket har lange tradisjoner og omfattet både kommersiell fangst og fiske til eget bruk. Norge ligger i utkanten av ålens utbredelsesområde, og har trolig hatt mindre tettheter enn de beste områdene i Sør-Europa, Mellom-Europa og på de britiske øyer. Avkastningen i form av årlig utvandring av blankål varierer mellom 0,1 og 10 kg/ha i noen få undersøkte norske vassdrag. Med ålens sterke tilbakegang i Europa, er sannsynligvis andelen norsk ål i totalbestanden økende, og dermed også dens viktighet for den totale produksjonen av ål. Forslag til overvåkingssystem Forslaget til overvåkingssystem for ål er utarbeidet på grunnlag av biologiske, metodiske og økonomiske vurderinger. Siden det i dag ikke foregår overvåking av ål i norske vassdrag, anbefaler vi å etablere overvåking med kjente metoder. Framtidig kunnskap om andre metoder kan endre en slik prioritering, og det er behov for å sette av ressurser til utprøving og testing av nye overvåkingsmetoder. Flere av ålens livsstadier kan overvåkes i vassdragene; åleyngel under oppvandring (rekruttering), gulål, eller blankål under utvandring. Overvåking av hvert av de tre livsstadiene innebærer både fordeler og ulemper. Et nasjonalt overvåkingssystem bør omfatte både oppvandrende yngel og utvandrende blankål for å kunne avdekke endringer i rekrutteringen til vassdrag, samt endringer i oppvekstforhold og produksjon. Dette bør suppleres med overvåking av gulålstadiet, fordi kostnadseffektive metoder for overvåking av gulål innebærer at flere vassdrag kan overvåkes innenfor begrensede ressurser. På grunn av den store spredningen i ålens alder, som blant annet kan påvirkes av leveforholdene, er det viktig å samle inn data for aldersfordeling. Kjønnsfordelingen er også sannsynligvis bestemt av miljøforholdene. Vekst- og kjønnsfordeling i de ulike vassdragene må overvåkes for å kunne avdekke potensielle endringer i miljøforholdene og bestandssammensetningen over tid