Midtsesongevaluering av laksefisket i regi av lokal forvaltning. Vurdering av ordningen

Kvingedal, E., Fiske, P. og Bremset, G. 2017. Midtsesongevaluering av laksefisket i regi av lokal forvaltning. Vurdering av ordningen. - NINA Kortrapport 11, 45 s. Miljødirektoratet har bedt Norsk institutt for naturforskning (NINA) om å analysere hvordan ordningen med midtsesongevaluering av elvefisket har fungert. Denne rapporten omhandler de foreløpige erfaringer man har oppnådd med at lokale aktører evaluerer og justerer elvefisket underveis i fiskesesongen. Det synes å være en noe tilfeldig og varierende grad av tilbakemelding fra lokal til regional forvaltning om resultatet av midtsesongevalueringen i de senere årene. I 2009 og 2010 var det kun de nasjonale laksevassdragene som var inkludert i ordningen. En forutsetning fra miljømyndighetene var at det skulle være rapportering fra lokalt til regionalt nivå, og at regionalt nivå skulle rapportere videre til sentralt nivå. Disse rapporteringsrutinene synes ikke å ha fungert etter hensikten. Det er et mål at lokal forvaltning i hovedsak skal kunne gjennomføre midtsesongevaluering og vurdere behovet for endringer i beskatningen uten å involvere miljømyndighetene og NINA. Vår vurdering er imidlertid at det bør etableres en ordning der lokal forvaltning melder tilbake til Fylkesmannen om resultatet av evalueringen og hvilke tiltak som ble gjennomført. Slike tilbakemeldinger behøver ikke nødvendigvis å skje samtidig med at evalueringen gjennomføres, men kan gjøres i etterkant av fiskesesongen. Det vil være viktig for Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL), som hvert år gjør en beregning av bestandsstørrelser i de enkelte vassdrag, å få en oversikt over hvilke tiltak som er innført som følge av midtsesongevaluering. Denne oversikten er nødvendig for å kunne vurdere hvordan disse tiltakene har påvirket beskatningen i vassdraget, og gi en vurdering av måloppnåelsen på et best mulig grunnlag. Det ser ut til at mange i lokal forvaltning ser på midtsesongevaluering og utfylling av tilsendt regneark som en og samme sak. Regnearkene ble i utgangspunktet utarbeidet av NINA som et evalueringsverktøy til hjelp i den lokale vurderingen av om bestanden så ut til å nå gytebestandsmålet. Tanken var å nyttiggjøre seg opparbeidet fangststatistikk fra tidligere år for den enkelte elva, for å få en beregning av hvor mye hunnlaks det er sannsynlig at det er igjen ved sesongslutt om beskatningen fortsetter på samme måte. Siden tidspunktet for oppgang kan variere mye fra år til år, ble det laget en beregning for tidlig og sein oppgang i tillegg til et typisk tidsforløp på oppgangen. Tanken var at dette skulle ivareta mulighetene for skjønn i forhold til variasjoner mellom år i innsig og lokale miljøforhold. For å få en bedre oversikt over hvordan de lokale aktørene ser på den praktiske gjennomføring av midtsesongevalueringen, ble det utarbeidet en nettbasert undersøkelse bestående av både generelle og mer spesifikke spørsmål. Svarene fra spørreundersøkelsen tyder på at lokal forvaltning i stor grad utarbeider forhåndsavtalte tiltaksplaner (94 %) og at disse også i stor grad blir fulgt opp (90 %). Når vi ser på tilbakemeldingene som VRL får fra lokal og/eller regional forvaltning, er det svært få som oppgir at de endrer fiskereglene etter midtsesongevalueringen, selv om respondentene oppgir at vassdraget kommer i kategori 3 eller 4. Disse kategoriene vil si at gytebestandene ligger an til å bli lavere enn 50 % av gytebestandsmålet, og det skal da iverksettes tiltak som på forhånd er bestemt i en avtale med Fylkesmannen. Det er en mulighet for at noen respondenter har oppgitt kategorien gitt av regnearket før justering for miljøforhold eller andre vurderinger, slik at det ikke er det endelige evalueringsresultatet. Dette er ikke noe som fremgår verken i spørreundersøkelsen eller i VRL sine skjemaer. Noen av respondentene i undersøkelsen som ikke var fornøyd med regnearkene, pekte på at evalueringen skjer til feil tidspunkt og at gjenutsatt fisk også bør inkluderes i beregningene. Til nå har det bare vært vassdrag som har hatt utsetting av all hunnlaks over en bestemt størrelse eller i alle størrelsesklasser som har fått regneark som også inkluderer gjenutsatt fisk. Dette er imidlertid noe som kan innføres i alle elver. Når det gjelder tidspunktet for evaluering, er dette noe som bør justeres til å passe best mulig for hver enkelt elv. Det bør være sent nok til at det er fanget en vesentlig andel av total fangst og samtidig tidlig nok til at det er tid nok igjen av sesongen til at tiltakene får en effekt. På bakgrunn av de lokale aktørenes erfaringer ser vi at det er flere forbedringspunkter for ordningen. Ett forbedringspunkt er at det innføres et obligatorisk system hvor lokal forvaltning rapporterer sine erfaringer til aktuell fylkesmann. Denne rapporteringen må blant annet omfatte resultater fra evalueringen og vurdering av sannsynlig måloppnåelse (med begrunnelse), samt hvilke innførte tiltak som ble innført. Tiltakene bør da stemme overens med det som er avtalt. Det vil trolig være enklest for både lokal forvaltning og fylkesmennene om denne rapporteringen er nettbasert. Et annet forbedringspunkt er at det innføres en ordning med tilbakemelding fra sentralt hold til lokalt og regionalt nivå på hvorvidt beregningene og vurderingen ved midtsesongevalueringen førte til at bestanden kom i feil kategori for sannsynlig måloppnåelse. Et tredje forbedringspunkt er at det bør utarbeides klarere retningslinjer for gjennomføring av evalueringen med bruk av ulike kilder. Det er viktig å bruke data fra tellinger der dette finnes. Et fjerde forbedringspunkt er at tidspunkt for evaluering bør gjennomgås og tilpasses hvert enkelt vassdrag. Fylkesmennene sine erfaringer har ikke blitt inkludert i denne rapporten. En del fiskeforvaltere har meddelt sine synspunkter i eposter, men det vil også være nyttig å få en helhetsvurdering basert på en spørreundersøkelse. I vurderingen av treffsikkerhet har vi bare inkludert to år, 2013 og 2014. For en del vassdrag kan det være interessant å se på hvor stor variasjonen er over flere år. På litt lenger sikt vil det trolig være gunstig å få ett felles nettbasert system for inngåelse av forhåndavtalte tiltak, selve evalueringen inkludert beregninger som nå gjøres i regnearkene, og rapportering av resultater, vurderinger og tiltak. En kan se for seg at hver enkelt bruker har sitt område i nettløsningen der tidligere rapporter og resultater kan hentes inn, sammen med andre informasjonskilder, f.eks. resultater fra VRL sine vurderinger om gytebestandsoppnåelse, beskatningsrater, fangststatistikk osv.© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivels