Holdninger til hytteliv og utvikling av hytteområder : resultater fra en spørreskjemaundersøkelse

Kaltenborn, B. P., Bjerke, T., Thrane, C., Andersen, O., Nellemann, C. og Eide, N. E. 2005. Holdninger til hytteliv og utvikling av hytteområder. Resultater fra en spørreskjemaundersøkelse. NINA Rapport 39. Rapporten beskriver resultater fra en spørreundersøkelse som ble gjennomført blant hytteeiere i områdene Vang, Vestre Slidre, Geilo, Hafjell og Kvitfjell i 2004. Formålet med studien er å se nærmere på hytteeiernes bruk av hyttene og opplevelser, følelser og holdninger knyttet til hytte-livet. I rapporten gir vi en deskriptiv framstilling av de svarmønstrene som kommer fram blant 1000 hytteeiere innenfor en del hovedområder; bruken av hytta, motiver for å ha hytte, kontakt mot bygda/lokalsamfunnet, tilknytning til hytta og områdene rundt, følelser forbundet med hytte-livet, livskvalitet og natursyn og holdninger til utbygging og utvikling av hytteområder. Rapporten er først og fremst ment som en basis rapportering av spørreundersøkelsen. Mer inngående ana-lyser av dette materialet blir presentert i flere vitenskapelige artikler. Bruken av hytta Geilo, Vang og Vestre Slidre har de eldste hyttene. I Hafjell/Kvitfjell dominerer hytter som er mellom 0 og 10 år gamle. Storparten av hytteeierne må reise mellom 1 og 5 timer for å komme til hytta. Gjennomsnittsstørrelsen for en hytta i samtlige fire områder er 96km2. De største hytte-ne ligger på Geilo og i Hafjell/Kvitfjell. Hyttene brukes mest om sommeren og vinteren og mindre i skuldersesongene. Skiturer og turer til fots er de hyppigste aktivitetene blant hyttefolket. Andre viktige aktiviteter er å se på fugler og dyr, bær- og sopplukking, sitte ute og slappe av og soling. Selv om mange er opptatt av dyrelivet, er det få som legger ut mat til dyr og fugler. Motiver for å ha hytte Mulighetene for friluftsliv og for rekreasjon og avkobling er de viktigste grunnene til å ha hytte. Andre sentrale grunner er å for å oppleve forandring fra hverdagslivet og komme i kontakt med naturen. For mange er dette også en base for sportsaktiviteter og et uttrykk for stedstilknytning som ofte har familiære røtter. Kontakt mot bygda/lokalsamfunn De fleste hytteeiere har ingen utstrakt kontakt mot bygda eller lokalsamfunnet. Den viktigste kontakten går gjennom kjøp av lokale tjenester som ved, mat og brøyting. Tilknytning til hytta og området rundt Folk er knyttet til hytta om områdene rundt av ulike grunner. Stedstilknytningen er sterkere der-som man driver med sportsaktiviteter på hytta, treffer slekt og venner der, hvis man har hytta som en alternativ base for arbeid, eller liker å sysle med ulike praktiske aktiviteter. Hvis økonomisk investering er hovedformålet, er tilknytningen svakere. Graden av tilknytning er også relatert til de uteaktivitetene man bedriver på hytta. Generelt er det slik at det mer folk involverer seg i stedsavhengige aktiviteter, det mer følelsesmessig knyttet føler man seg til omgivelsene. Det er også slik at det mer positive følelser man har for hyttelivet, jo høyere grad av fascinasjon og forenlighet mellom evner og utfordringer (kompabilitet), det sterkere er tilknytningen. Følelser forbundet med hyttelivet Hyttelivet er i stor grad forbundet med positive følelser, og det er svært små forskjeller mellom hytteområdene. Positive følelser på hytta er nært forbundet med involverende motiver som å oppleve forandring fra hverdagslivet og det å komme i kontakt med naturen. Hvis hytta primært er en økonomisk investering, er hyttelivet, ikke overraskende, i mindre grad forbundet med positive følelser. Folk som bruker hytta mye, altså både sommer og vinter, finner i større grad enn andre at tilværelsen der er både behagelig, utfordrende, morsom og avslappende. Av uteaktiviteter som har særlig betydning for positive følelser ser vi at kontakt med fugler og dyr og skiturer spiller en vesentlig rolle. Videre ser vi at hyttelivet kan ha viktig mental restaurerende egenskaper. Livet på hytta og den naturkontakten som oppnås der gir seg uttrykk i form av en relativt høy grad av fascinasjon og kompabilitet i tilværelsen. Dette er indikatorer på at miljøet gir en positiv stimulering. I denne undersøkelsen fremheves positive følelser, inspirasjon og engasjement. Positive følelser er viktige for god helse. Ettersom de viktigste grunnene for folk til å ha hytte er friluftsliv, rekreasjon og naturkontakt, er det nærliggende å mene at hyttelivet i stor grad er bra for folks helse. Livskvalitet og natursyn Respondentene i denne undersøkelsen rapporterer gjennomgående høy subjektiv velvære eller livskvalitet, og samtidig et natursyn som i noen grad tenderer mot et økosentrisk perspektiv. I dette ligger at gjennomsnittet sier seg enig i at naturen er sårbar og ikke tåler hva som helst av menneskelig påvirkning. Innenfor dette gjennomsnittsmønsteret finnes det ganske sikkert grupper med mer divergerende holdninger. Holdninger til utbygging og utvikling Holdningene til kommunens hyttepolitikk og utbyggingsmønster varierer en del mellom områdene. Det er en viss skepsis til videre utbygging, men de fleste mener at i sum er fordelene med utbygging noe større enn ulempene. De fleste mener at kommunene må være strenge og kritiske når det gjelder nye planer. Av en rekke mulige nye eller utvidete aktivitetstilbud er det bare flere skiløyper i fjellet, oppmerking av flere fot- og sykkelstier og utvidete alpintilbud, hytteeierne uttrykker noe særlig ønske om. Resultatene viser interessante motsetninger i folks oppfatninger. Hytteeierne mener i svært liten grad at dagens hytteområder har noen vesentlig negativ innvirkning på miljøet eller relasjonene til lokalbefolkningen. På den annen side ønsker de færreste utbygginger eller vesentlige endringer og er skeptiske både til fortetting og utbygging av nye områder. Når det gjelder mulige, tenkte endringer i hytteområdet på lang sikt ser vi et meget tydelig mønster. De aller fleste ønsker minimal eller liten forandring i infrastruktur, standard, omfang, tilgjengelighet osv. Vi finner en begrenset oppslutning om tenkte, moderate endringer, og stor motstand mot store endringer i et tjue-års perspektiv. At folk flest ønsker liten eller ingen endring, kan også være et uttrykk for at man ønsker at hyttelivet skal være en stabil og forutsigbar faktor i en tilværelse og et samfunn som ellers er i rask endring.© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivels