Det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl. Resultater til og med hekkesesongen 2008

Lorentsen, S.-H. & Christensen-Dalsgaard, S. 2009. Det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl. Resultater til og med hekkesesongen 2008. - NINA Rapport 439. 53 s. Det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl fikk sin spede begynnelse i 1976. De første årene dekket programmet bare overvintrende sjøfugl. Fra 1988 ble det utvidet til også å omfatte hekkende sjøfugl, og denne delen av programmet har nå pågått i 21 år. Foreliggende årsrapport er den tjuende i rekken fra hekkedelen, og presenterer resultatene pr. hekkesesongen 2008. For en rekke arter ble dataseriene etablert lenge før 1988, og vi har nå en rimelig god oversikt over bestandsutviklingen for noen av de utvalgte sjøfuglartene. Med implementeringen av SEAPOP for området Lofoten-Barentshavet fra 2005-sesongen, og oppstart i Norskehavet for 2007-sesongen og Nordsjøen og Skagerrak for 2008-sesongen, har vi fått en utvidet overvåking som også inkluderer voksenoverlevelse, reproduksjon og diett på utvalgte nøkkellokaliteter. Dette vil gjøre oss bedre i stand til å forstå hva som ligger bak de trendene som registreres. Overvåkingen av bestandsutvikling er basert på internasjonalt anbefalt metodikk. Resultatene er viktige både for en helhetlig forvaltning av våre sjøfuglbestander og marine økosystemer, og for norsk og internasjonal sjøfuglforskning. Hekkesesongen 2008 var, i likhet med 2007-sesongen, en av de dårligste som noensinne er registrert i Nordøst-Atlanteren, med omfattende hekkesvikt for mange arter i Storbritannia, Færøyene, Island og Norge. Langs norskekysten gjaldt dette spesielt områdene fra Midt-Norge og nordover, men det var også signaler om hekkesvikt og lave antall hekkefugler i koloniene langs vestlandskysten, fra Lindesnes og nordover. Resultatene fra 2008 underbygger den svært kritiske situasjonen for enkelte bestander, spesielt for den nordnorske lomvibestanden. Den nordlige underarten av sildemåke Larus fuscus fuscus ser nå ut til å være i framgang i enkelte kolonier, men bestanden som helhet har fremdeles en svært usikker status. Den store tilbakegangen for krykkjebestanden fortsetter. Disse bestandene bør nå vies spesiell oppmerksomhet med målrettet innsats for å avdekke de viktigste årsakene til den negative utviklingen. Spesiell oppmerksomhet bør også vies sjøfuglbestandene som hekker fra Lindesnes og nordover langs vestlandskysten, dvs. i de delene av Nordsjøkysten der den omfattende hekkesvikten er observert gjennom flere år.© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse