Tilbake til historisk smoltproduksjon i Kvina. En utredning av mulighetene

På tross av at mer enn 15 år har gått siden kalking av Kvinavassdraget ble satt i gang, er ikke fiskefangstene i nærheten av de størrelsene de var på slutten av 1800-tallet. Flere faktorer kan ha bidratt til dette, men reduksjon i smoltproduksjon som følge av vannkraftproduksjon har antakeligvis vært av avgjørende betydning. Tilsiget fra store deler av Kvinavassdraget har blitt ført bort for kraftproduksjon i Tonstad kraftverk av Sira-Kvina kraftselskap (SKk). Middelvannføringen ble med dette redusert fra 63 til 19 m3/s. Kraftverket ved Trælandsfossen utnytter også inntil 40 % av restvannføringen i vassdraget. Per dags dato foreligger en søknad fra SKk om å overføre ytterligere vann fra Kvinavassdraget slik at den totale fraføringen øker fra 69,5 til 74 %. Det foreligger også en søknad fra SKk om å bygge et nytt kraftverk ved Rafossen (dagens øvre grense for vandring av anadrom fisk), men da med forpliktelser om å gjennomføre tiltak for å kompensere for tapt smoltproduksjon som følge av eksisterende, og planlagt regulering. Under dagens vassdragsreguleringsregime har årlig tap i smoltproduksjon av laks (Salmo salar) blitt estimert til rundt 20 000 individer. I denne rapporten gjennomgår vi tiltak som har potensial for å kunne bøte på dette tapet. Blant annet foreslår vi at det i forbindelse med bygging av et nytt kraftverk i Rafossen lages vandringsveier som tillater at området mellom Rafossen og Sagja kan tas i bruk for smoltproduksjon. Med dagens tapsfaktorer (beregnet til 40 % på grunn av lav vintervannføring) vil den realiserte smoltproduksjonen på denne strekningen kunne ligge mellom 12 000 og 17 000. Basert på fordelingen av gyte- og oppveksthabitat i hele vassdraget opp til terskelen ved Sagja, har vi også laget en plan for tiltak som kan føre til bedre habitatforhold slik at det blir økt lakseproduksjon. Planen inkluderer å legge ut grus eller stein for å forbedre gyte - og oppvekstforholdene, samt å fjerne/senke terskler. Dersom det blir lagt til rette for vandring av laks forbi Rafossen anbefaler vi at det etableres et øvre sikkert vandringshinder ved terskelen ved Sagja for å unngå gyting i områder hvor vannkvaliteten ikke er tilfredsstillende (pga. surt vann). Etablering av en vannbank som kan brukes til å redusere de viktigste flaskehalsene for fiskeproduksjon har også blitt vurdert å kunne ha positive effekter på smoltproduksjonen nedenfor Rafossen. Økt minstevannføringen om vinteren (fra 1,3 m3/s til 5 eller 6 m3/s) synes å være det viktigste elementet i en husholdering av vannmengdene i vannbanken. Selv om vintervannføringen sannsynligvis representerer en flaskehals for smoltproduksjon, er det godt mulig at sommervannføring vil kunne bli en begrensende faktor når minstevannføring om vinteren økes. Vi foreslår derfor at minstevannføring om sommeren økes fra dagens 3,7 til 5 eller 6 m3/s. Samlet sett vil de ulike tiltakene (bruk av områdene ovenfor Rafossen, bruk av vannbanken til å redusere flaskehalser knyttet til vannføring, bortfall av tap i Trælandsfoss kraftverk og habitattiltak ved Stadion og i området Svindland-Åmot) kunne gi en gevinst i form av økt smoltproduksjon på 19 000-27 000 eller 22 000-31 000 individer, avhengig av hvilket alternativ for bruk av slipp fra vannbanken som velges. Dermed skulle det ut fra våre estimater være mulig å kompensere for tap i smoltproduksjonen som følge av eksisterende og planlagt regulering. For at dette skal være realistisk forutsettes det at det blir etablert vandringsløsninger som tillater vandring av gytefisk i hele elvestrekningen opp til terskelen ved Sagja, og at smolt og utgytt laks kan passere uskadet gjennom det planlagte kraftverket i Rafossen og det eksisterende kraftverket i Trælandsfossen.© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse