Naturindeks for Norge – Metodikk for fastsettelse av skader på allopatriske aurebestander grunnet vassdragsregulering og introduksjon av fremmede fiskearter

Hesthagen, T., Helland, I.P., Sandlund, O.T. & Ugedal, O. 2012. Naturindeks for Norge – Metodikk for fastsettelse av skader på allopatriske aurebestander grunnet vassdragsregulering og introduksjon av fremmede fiskearter. - NINA Rapport 852. 27 s. I forbindelse med Naturindeks for Norge 2010 ble blant annet innsjølevende aure benyttet til å angi miljøtilstand i ferskvann. Aure er vår vanligste fiskeart, og den er også følsom for ulike ty-per miljøtrusler. Sur nedbør, vassdragsregulering, andre fysiske inngrep og etablering av fremmede fiskearter blir vurdert som de viktige trusselfaktorene for aure. Skadegraden i 2010 ble fastsatt på basis av intervjuundersøkelser; bestander som ble angitt som uendret (ingen skader) fikk verdien 1,0 (referanseverdi), mens skadde og tapte fiskebestander fikk henholds-vis 0,5 og 0. Aurebestandene i regulerte innsjøer ble gitt verdien 0,5 (skadet), uavhengig av reguleringshøyde. Effekten av introduksjon og etablering av fremmede fiskearter ble vurdert uavhengig av fiskeart og innsjøtype, og ble gitt en reduksjon på 35 % (basert på data relatert til ørekyte). I dette prosjektet foreslår vi en ny metode for å fastsette skader på allopatriske aurebestander (aure eneste art) relatert til (i) vassdragsregulering og andre fysiske inngrep og (ii) introduksjon og etablering av fremmede fiskearter. Den er basert på ekspertvurdering, men bygger på den kunnskap som er generert fra norske innsjøer. Graden av påvirkning på aurebestander blir delt inn i fem klasser, fra ingen/ubetydelig skadet, lite skadet, betydelig skadet, sterkt skadet og tapt bestand. Verdien for kartlagte aurebestander innen en bestemt geografisk region blir da gjennomsnittet av scoren for de enkelte bestandene. Den fem-delte klasseinndelingen er en parallell til prinsippene for vannforekomstenes økologiske tilstand i vannforskriften (EUs vann-direktiv), hvor økologisk tilstand blir angitt som Svært god, God, Moderat, Dårlig eller Svært dårlig. Ved en konsekvensvurdering av vassdragsreguleringer ved etableringen av magasiner, må man ta hensyn til at aurens gyte- og rekrutteringsområder i tilløpsbekker kan bli adskilt fra næ-ringsområdene i selve magasinet. Vi har derfor valgt å knytte definisjonen av skader relatert til vassdragsreguleringer og andre fysiske inngrep mot både (i) inngrep som forårsaker skader på rekrutteringen i bekk/elv og (ii) til inngrep som skader næringsområdenes muligheter for pro-duksjon av større fisk i selve innsjøen. Vi foreslår at skadene av vassdragsreguleringer og andre fysiske inngrep i elver og bekker blir vurdert ut fra størrelsen på rekrutteringsarealet som blir berørt av inngrepet. Det blir skilt mellom innsjøer med stort og lite rekrutteringspotensiale. Med hensyn til effekter av en viss reguleringshøyde i selve magasinet, vil den være større i innsjøer med slak strandsone enn i de med bratt strandsone. Vi foreslår derfor å bruke pro-sentvis arealreduksjon heller enn reguleringshøyde som måleenhet for påvirkning av en regu-lering. Det blir også foreslått en kombinert effekt av skader på rekrutteringen og næringsgrunn-laget. Med hensyn til effekter av introduksjon og etablering av fremmede eller nye fiskearter for en lokalitet, foreslår vi at dette blir gjort på en skjematisk måte. Følgende sju arter blir vurdert; ørekyte, mort/sørv, gjedde, abbor, røye og sik. Disse artene forekommer naturlig i større eller mindre grad i deler av landet, men har blitt spredt til nye lokaliteter ved menneskets hjelp. Ef-fekter blir differensiert på basis av innsjøtype ut fra overflateareal (fem grupper; 5000 ha) og middeldyp (tre grupper; 15 m), dvs. opp til 15 innsjøtyper. Spredning av ørekyte og gjedde blir vurdert som den alvorligste trusselen mot allopatriske aurebestander. Dette gjelder spesielt aurebestander i mindre og grunne innsjøer, der store deler av innsjøarealet har habitatkvaliteter som er gunstige for øre-kyte og gjedde. Innførsel av gjedde i en innsjø med aure er ofte ensbetydende med ødelagte aurebestander.This report presents a new method for assessing the effect on allopatric brown trout (Salmo trutta) populations of the establishment of hydroelectric reservoirs and introductions of new fish species. In a previous study (Nature Index for Norway 2010), the status of brown trout was assessed by means of interviews, using three categories of current population status; (i), unaffected self-sustaining populations, (ii) populations which have recently experienced an apparent decline in abundance and (ii) populations which are virtually extinct. These three categories were given scores of 1.0, 0.5 and 0, respectively. All brown trout populations in hydroelectric reservoirs were considered to be damaged independent of water level fluctuation, and given a score of 0.5. The effects of introductions of new species of fish were considered to reduce the abundance of brown trout by 35 %, based on a previous study of the impact of European minnow (Phoxinus phoxinus). In the present project we used five categories of status corresponding to the Water Framework Directive (WFD); High (no or very small damage), Good (small damage), Moderate (considerably damaged), Bad (strongly damaged) and Poor (extinct or close to extinction), and they were given the scores 0.9, 0.7, 0.5, 0.3 and 0.1, respectively. A mean value for the damage score may be estimated for all brown trout populations within defined geographical areas such as county, watershed etc. The assessment was carried out by means of expert judgment, based on all available knowledge gained from Norwegian lakes. When considering the effects on brown trout when developing hydroelectric reservoirs and other physical encroachments, it should be noted that the species mainly spawn in inlet and outlet streams. This implies that the construction of a dam at the lake outlet, as well as the water level fluctuations in the reservoir, will cause a disconnection between (i) spawning sites and nursery areas for young fish in streams and (ii) feeding areas for adults in the reservoir. We suggest that the effects on brown trout populations in reservoirs is determined by taking damage in both habitats into consideration, i.e. in terms of the size of spawning/nursery area in streams that has been affected, and the fraction (%) of the littoral and productive zone that will be left dry due to the relevant water level drawdown. When considering the effects of introducing new fish species into lakes with brown trout, we group the lakes into to five size classes according to lake area (<10 ha, 10-50 ha, 50-500 ha, 500-5000 ha, and > 5000 ha), and three classes according to mean lake depth (< 3 m, 3-15 m and > 15 m). We determined the effects of seven species of fish: perch (Perca fluviatilis), pike (Esox lucius), European minnow (Phoxinus phoxinus), rudd (Scardinius erythrophthalmus), roach (Rutilus rutilus), Arctic charr (Salvelinus alpinus) and whitefish (Coregonus lavaretus). These species are all native to Norwegian lakes in parts of the country, but have to a varying extent been introduced by humans to new water bodies, among these also brown trout lakes. The impact of introduced European minnow and pike has caused the most serious effects on brown trout in Norwegian lakes, especially in small and shallow lakes. The distribution area of these two species has expanded considerably during recent decades, caused by human activity.© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse