Kamuflering av kraftledninger. Evaluering av økologiske og tekniske implikasjoner

Bevanger, K. & Refsnæs, S. 2013. Kamuflering av kraftledninger. Evaluering av økologiske og tekniske implikasjoner - NINA Rapport 878. 46 s. Hvorvidt bruk av farger og andre tiltak som modifiserer det visuelle inntrykket av kraftlednings-strukturer medfører økt/redusert fare for at fugler skal kollidere med dem, har ikke vært gjenstand for vurdering etter 1999. Det samme gjelder i stor grad tekniske aspekter knyttet til temaet. Det var derfor naturlig å ta opp problematikken i OPTIPOL-prosjektet, da det også var et ønske fra energiforvaltningen, selv om det bare var økonomisk rom for å utføre en studie basert på eksisterende litteratur. I foreliggende rapport er det lagt vekt på å sammenfatte eksisterende kunnskap om fuglers syn og synsrelaterte atferd, for å belyse hvorvidt det å gjøre kraftledninger mindre synlige for det menneskelige øyet, kan medføre økt fare for at fugler vil kollidere. Fra et «fugleperspektiv», vil målsettingen være å gjøre kraftledninger så synlige som mulig for fuglene. Å svare på hvorvidt dette kan virke som det motsatte av å ”kamuflere” ledningene har vist seg å være et komplisert spørsmål. Øyet hos pattedyr og fugler har mange fellestrekk, og anatomi og funksjon er forholdsvis godt studert og forstått, og det viser seg at det ikke er korrekt å anta at måten ulike arter ser omgivelsene på er lik. Når det gjelder fugleøyets fargesyn, dybdesyn og synsskarphet, er det mange ubesvarte spørsmål i forhold til fargekamuflering av kraftledninger. For å oppnå en optimal deteksjon av en kraftledning for fugl er det viktig å optimalisere linenes kontrastvirkning i forhold til fargene i bakgrunnen. Flere forskere mener enkelte fuglearter har en betydelig evne til å skille farger i den gule delen av spekteret, og det synes sannsynlig at enkelte grønne og gule farger, særlig hvis de samtidig har et UV-bidrag, gir kontrast mot en naturlig grønn bakgrunn. Å minske kontrastvirkningen mellom en luftline og linens bakgrunn – f.eks. gjennom å matte ned den blanke overflaten på en FeAl-line med sort eller gråsort farge – vil trolig øke kollisjonsrisikoen for en del fuglearter. For å gjøre faseledere og jordliner så synlige som mulig, er det fra et ”fugleperspektiv” sannsynligvis generelt gunstigst å lokalisere kraftledninger slik at de skaper kontraster i forhold til en bakgrunn. Årstidsvariasjonene i Norge gjør at de fleste naturtyper gjennomgår en "fargesyklus" - fra hvitt om vinteren via brunt/svart om våren til grønt om sommeren og gult/rødt om høsten. I perioder av året vil derfor - uansett hvilken kamuflasjefarge som benyttes – en kraftledning være mer synlig enn til andre årstider. I eksponerte kystområder er det stor sannsynlighet for spaltekorrosjon under belegg med dårlig heft. Belegg som påføres etter at linetrådene er slått, har en tendens til å hindre drenasje i linen. Belegget fremmer dermed innvendig korrosjon mellom trådene og trådlagene og spesielt i linens laveste punkt. Mattede eller primede kamuflasjeliner synes å klare seg godt i kystmiljø med lav korrosivitet. Emisjonsfaktoren ε er avhengig av linens overflatebeskaffenhet. Ved å øke linens emisjonsfaktor kan kjølingen økes pga. utstrålt varme slik at det oppnås en økning i den strømførende kapasiteten på ca. 5 %. Isolerende belegg på kamuflasjelinen kan føre til kontaktproblemer og havari, og skal derfor tas hensyn til ved montasje og valg av kontaktforbindelser. Før montasje av klemmer og skjøter, må kontaktflatene behandles med stålbørste, smergelduk o.l. umiddelbart før montasje. I tillegg bør kontaktflatene påføres et tynt lag med fett som hemmer oksidvekst, og forsegler kontaktområdene mot inntrengning av vann og forurensning, som kan føre til korrosjon.Bevanger, K. & Refsnæs, S. 2013. Power line camouflaging. Assessments of ecological and technical implications. - NINA Report 878. 46 pp. Whether use of colours and other cues modifying the visual impression of power line structures, i.e. camouflaging them, reduces or increases the risk of bird collision, has not been subject to specific evaluation in Norway since 1999. To a large extent, this also applies to technical aspects of camouflaging cues. Thus, this was an obvious task to focus on when the OPTIPOL Project got funding, as much as it also was a subject of priority expressed by the Norwegian energy authorities, although the project economy only allowed for a desk study of existing literature. The report gives a short summary of what is known about bird vision and behavioural aspects of bird vision as a background for a more thorough discussion about whether camouflaging power lines and power-line structures to make them as invisible to the human eye as possible might increase the susceptibility for birds to collide with them. From an “avian perspective” the aim would be to make power lines as visible as possible to the birds. To answer whether this would be the opposite of making the power lines less visible to humans is a complicated question. The mammalian and bird eyes have many common features, and anatomy and function is relatively well studied and understood. It appears, however, that it is incorrect to assume that different species perceive their environments in the same way. With respect to bird colour vision, depth vision and vision acuity, there are several unanswered questions when it comes to power-line camouflaging. For birds to achieve an optimal detection of a power line, it is important to optimize the contrast of the line against the background colour. Several scientists assume that some bird species have an advanced ability to separate colours in the yellow part of the light spectre. It seems likely that some green and yellow colours, particularly if these at the same time have an UV contribution, contrasts against a natural green background. To reduce the contrast between an air wire and the background, e.g. by matting the blank surface of a FeAl-wire with a black or a grey-blackish colour, will probably increase the collision risk for some bird species. To make the conductors and earth wires as visible as possible from an avian perspective, in general it seems best to localise power lines in a way that optimizes the contrast against the background. The seasonal variations in Norway make an environmental colour cycle – from white in the winter through brownish-black in the spring to green in summer and yellow-red in the autumn. Thus, regardless of camouflaging colour used, there will be periods when the power lines will be more visible than others. In exposed coastal areas there is a high risk of crevice corrosion beneath a poor adhesive coating. Coating applied after the group of wires has been spun around the central core has a tendency to hamper drainage in the line. Thus, the coating promotes internal corrosion be-tween the filaments and the filament layers, particularly on the lines the lowest point. Matted or primed camouflaged power lines seem to do well in coastal environments with low corrosiveness. The emission factor ε is dependant of the surface structure of the line. By increasing the emission factor the cooling effect can be increased due to emitted heat, and the capacity of current transfer is increased by approximately 5%. An isolating coating on the camouflaged line can result in contact problems and breakdown, and must be considered during installation and selection of binding posts. Immediately prior to installation of clamps and splices, the contact surfaces must be treated with e.g. a steel brush or emery cloth. Apart from that, a thin layer of grease should be applied to the contact surfaces. This will reduce the oxide growth and seal the contact areas against water penetration and pollution which can induce corrosion.© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse