Veiledning til ungdom med nyoppdaget diabetes mellitus type 1

Problemstilling Hvordan kan sykepleier gjennom veiledning bidra til mestring av blodsukkerkontroll og insulinbehandling hos ungdom med nyoppdaget diabetes mellitus type 1? Teoretisk perspektiv Det sykepleieteoretiske perspektivet for denne oppgaven er sykepleierens veiledende funksjon. Kunnskapsgrunnlaget omfatter aktuell etikk og jus, didaktikk og helseveiledning, litteratur om empowerment og mestring, utviklingspsykologi, kommunikasjon med ungdom, samt litteratur om diabetes mellitus type 1. Metode Denne oppgaven er en litterær studie som bygger på allerede eksisterende fagkunnskap, forskning og teori for å belyse oppgavens tema og problemstilling. Cinahl er benyttet for å søke etter relevant forskningslitteratur. Drøfting Problemstillingen drøftes basert på teori, fag- og forskningslitteratur som blir benyttet i oppgaven. For å systematisere drøftingen benyttes de seks ulike elementene i den didaktiske relasjonsmodell, som sammen vil kunne gi et individtilpasset helhetsperspektiv på sykepleierens veiledning. Konklusjon Å få diabetes type 1 stiller store krav til egenansvar, og ungdommen vil ha behov for individtilpasset veiledning for å lære å mestre blodsukkerkontroll og insulinbehandling. Den didaktiske relasjonsmodell kan være et egnet verktøy for planlegging, gjennomføring og evaluering av individtilpasset veiledning. Et overordnet mål for veiledningen bør være at ungdommen med nyoppdaget diabetes type 1 skal få så mye kunnskap og så gode ferdigheter som nødvendig for å mestre og leve et godt liv med sykdommen. Veiledning til ungdom med nyoppdaget diabetes bør baseres på deres individuelle spørsmål og behov, og kan derfor ikke planlegges i detalj. Veiledningen bør likevel inneholde noen faste elementer av informasjon og undervisning, for å sikre at vesentlig kunnskap blir formidlet. Det er viktig at sykepleier anerkjenner ungdommen som ekspert på seg selv og legger til rette for at ungdommen blir aktiv deltager i veiledningssituasjonen