Smerte hos mennesker med alvorlig demens

Problemstilling Hvordan kan sykepleier kartlegge smerter hos pasienter med alvorlig demens på sykehjem? Teoretisk perspektiv Oppgaven er delt inn i to teoretiske deler; en medisinskfaglig og en sykepleiefaglig. Den medisinskfaglige inneholder definisjoner og redegjørelser av demens, kommunikasjon, smerte og hvordan dette oppleves for pasienten. Videre beskrives hvilken rolle og funksjon sykepleieren har ovenfor pasienten. Sykepleieprosessens datasamling er brukt som redskap for å kunne kartlegge smerter. Det trekkes videre inn juridiske og etiske føringer. Metode Oppgaven er en litterær oppgave. Det anvendes allerede eksisterende fag- og forskningslitteratur som settes opp mot hverandre for å finne svar på min problemstilling. Sykepleiefaglige rammer, funksjoner og teori knyttes opp mot utvalgt forskningslitteratur og egne erfaringer. Faglitteratur er hovedsakelig hentet fra sykepleiepensum, og forskningslitteratur fra databasene Cinahl og Pubmed. Drøfting For å finne svar på hvordan sykepleier kan kartlegge smerter hos pasienter med alvorlig demens på sykehjem blir funn i forskning sett i sammenheng med teori og egne erfaringer. Det viser seg gjennom litteraturen at MOBID-2 er et solid verktøy når det gjelder kartlegging av denne pasientgruppen. Verktøyet blir vurdert i drøftingen. Konklusjon For at sykepleier skal kartlegge smerter hos personer med alvorlig demens må det først utføres en datasamling. Her må sykepleier være observant for atferd som indikerer smerte gjennom non-verbal kommunikasjon. Dette krever kunnskap om smertekartlegging, utvikling av pasientens diagnose og den enkelte pasients normale atferd. For å kartlegge atferden på en systematisk og presis måte kan sykepleieren ta i bruk kartleggingsverktøyet MOBID-2, som er grundig testet for pålitelighet. Samarbeid med andre yrkesgrupper og pårørende kan være avgjørende for tilstrekkelig smertekartlegging