Ivaretagelse av pasientens åndelige og eksistensielle behov

Problemstilling Hvordan kan sykepleier bidra til at kreftpasienters åndelige og eksistensielle behov blir ivaretatt i den palliative fasen? Metode Metoden anvendt i oppgaven er litteraturstudium. Jeg har benyttet pensumlitteratur, selvvalgt litteratur og forskningsartikler. Jeg har også brukt egne erfaringer fra praksis. Teoretisk perspektiv For å belyse problemstillingen har jeg valgt å beskrive kreftsykdom, palliasjon, palliativ fase, samt åndelige og eksistensielle behov. Sykepleierens funksjon og den sykepleiefaglige referanserammen som inkluderer lovverket og etikk, er også tatt med. Til slutt beskrives begrepet kommunikasjon i lys av Kari Martinsens omsorgsfilosofi. Drøfting Jeg har drøftet problemstillingen med bruk av faglitteratur og funn fra forskningsartikler, samt egne erfaringer. Dette er blant annet bruk av kommunikasjonsteknikker for å skape relasjon med pasient, ved aktiv lytting, bruk av åpne spørsmål og nonverbal kommunikasjon, både hos pasient og sykepleier. Det er også drøftet sykepleiers refleksjon rundt egen dødelighet, betydningen av eksistensielle og åndelige behov hos pasient, samt behov for samtale om skyld og straff. Konklusjon For å ivareta pasientens helhetlige behov, er det viktig med gode kommunikasjonsferdigheter, noe som skaper god relasjon til pasienten. Dette krever at sykepleier har et bevisst forhold til sin egen dødelighet. Det er sykepleierens oppgave å ivareta pasientens åndelige og eksistensielle behov samt lindre pasientens åndelige og eksistensielle smerte. Sykepleier må tilrettelegge samtale rundt tilgivelse for pasienten