Hvordan kan sykepleieren ivareta barnets behov for omsorg og kontroll i forbindelse med en smertefull prosedyre?

Problemstilling: Hvordan kan sykepleieren ivareta barnets behov for omsorg og kontroll i forbindelse med en smertefull prosedyre? Metode: Dette er en litterær oppgave der fag- og forskningslitteratur danner grunnlag for besvarelsen av problemstillingen. Teoretisk perspektiv: Denne oppgaven starter med å presentere teori om utviklingspsykologi, for å ha et utgangspunkt for å forstå barnet. Deretter er teori om kommunikasjon og lek med barn, familiesentret sykepleie og omsorgsfilosofien til Kari Martinsen presentert. I tillegg er etiske og juridiske rammer for sykepleiere som jobber med barn beskrevet, samt en presentasjon av teori om smerte og Odd E. Haviks kontrollmodell. Dette til sammen gir bakgrunnskunnskap for å forstå problemstillingen og er utgangspunkt for drøftingen. Drøfting: I drøftingsdelen kommer det frem ulike sider av problemstillingen og forslag til hvordan sykepleieren kan ivareta barnets behov for omsorg og kontroll. Drøftingskapitlet er lagt opp etter aspektene i Haviks kontrollmodell; kognitiv, instrumentell og emosjonell kontroll, og omsorgsfilosofien til Kari Martinsen er på ulike måter knyttet inn i aspektene. Konklusjon: Barn skal få være barn på sykehus, de skal få medvirke i den grad de kan samtidig som sykepleieren skal være bevisst på hvordan hun lar barnet medvirke. For at barnet skal oppleve omsorg og kontroll i forbindelse med en smertefull prosedyre, er det viktig at det legges til rette for at foreldrene får være tilstede. Samtidig skal sykepleieren legge et grunnlag for opparbeidelse av et tillitsforhold, og barnet skal få vite hva som skjer og være en aktiv deltaker gjennom blant annet lek. Nøkkelord: Barn, omsorg, kontroll, smertefulle prosedyrer, barneavdelin