Støy - i tilrettelagt enhet på sykehjem

Bakgrunn: Støy blir omtalt som en betydelig helseutfordring for mennesker i dag. Det beskrives utfordringer blant annet i forhold til støy ved utvikling av nye boligprosjekter, i skoler og barnehager. Denne studien har undersøkt støy på kommunale sykehjem. Hensikt: Denne studiens hensikt er å se på hvordan støy fremtrer i tilrettelagte enheter på sykehjem og konsekvensene fenomenet støy kan ha på personer med demenslidelser som lever der. Studiens forskningsspørsmål er: 1. På hvilken måte fremstår støy av ulik karakter i en tilrettelagt sykehjemsavdeling? 2. Hvordan påvirker ulike typer støy samhandlingen på en avdeling? Teoretisk forankring: Studien tar utgangspunkt i faglitteratur og tidligere forskning omkring støy og demens, og knyttes til en fenomenologisk forståelse av betydningen av støy for mennesker med demenslidelser. Metode: På bakgrunn av oppgavens tema og forskningsspørsmål er det valgt et kvalitativt design forankret i en fenomenologisk tilnærming for å besvare studiens forskningsspørsmål. For å bringe frem perspektivet til personer med demens, som kan ha nedsatte evner til selv å tale sin sak, ble det valgt delvis deltakende observasjon som metode. Resultater: Resultatene peker på at personer med demenslidelser i tilrettelagte enheter på sykehjem tidvis omgir seg med støy i fellesmiljøet. Dette er personer som i utgangspunktet er sårbare for ulike sanseinntrykk, og som har begrensede evner og muligheter til å skjerme seg fra sanseinntrykkene uten bistand fra omsorgspersoner. Konklusjon: Ser man funnene samlet har de fysiske rammene, driften og pleierne en betydning for hvordan støy fremtrer i en tilrettelagt enhet. Samtidig spiller den kognitive svikten hos pasientene inn, ved at konsekvenser av sårbarhet for sanseinntrykk også kan lede til at lydbildet forverres. Utfordringen dette gir henstiller både til en bevissthet omkring lydkilder, potensielle konsekvenser og sårbarheten hos pasientene. Dette støttes av tidligere forskning