Er skogkartlegging med flybåren laser en mer hensiktsmessig måte for å finne områder med naturskog, enn Natur i Norge (NiN)'s naturskogkriterier? : en gjennomgang av to metoder for å skille gammel plukkhogd skog fra gammel flatehogd skog

Skogen i Norge har ulike naturgitte forutsetninger på regional skala, hvor klima, vekstforhold og skogbrukshistorie påvirker det biologiske mangfoldet. Fragmentering av skogområder, langtransportert forurensning, skogbruk, planting av fremmede treslag og slukking av skogbranner har en påvirkning, særlig for arter som er tilknyttet kontinuitetsskog. For å kunne verne gammel naturskog, må skog som er viktig for biologisk mangfold kartlegges før det gjennomføres hogst. Dette gjelder særlig i områder som tidligere har vært utilgjengelige for skogbruk. Plukkhogde skoger kan, avhengig av omfanget på menneskelig aktivitet og skogens vekstgrunnlag, oppnå en struktur som tilsvarer naturskogkvaliteter ca. hundre år etter plukkhogstens opphør. Det er glidende overganger mellom gammel plukkhogd skog og gammel flatehogd skog, som betyr at det behøves gode kartleggingsmetoder for å skille skogbestand med forskjellig historikk fra hverandre slik at de kan forvaltes i tråd med Stortingets mål om miljøhensyn i skogbruket. Kartleggingssystemet Natur i Norge (NiN), skal brukes som verktøy til all kartlegging av norsk natur. NiN definerer naturskog på grunnlag av naturskogkriterier som vi vet er kjennetegn for naturskogstruktur. NiN’s definisjon på naturskog har møtt kritikk, og metoden er under revisjon. Kartlegging med flybåren laser har vist seg å være en egnet metode for å finne skog med naturskogkvaliteter, ved å måle vertikal og horisontal skogstruktur. I denne oppgaven ønsket jeg å finne svar på følgende spørsmål; 1) Hvor godt samstemmer NiN’s kategorisering av naturskog med skogbrukshistorikken til prøveflatene i denne oppgaven, og hvordan er fordelingen av naturskogelementene som utgjør NiN’s naturskogkriterier? 2) Klarer flybåren laser å kategorisere skog med naturskogkvaliteter som samvarer bedre med skogbrukshistorikken enn NiN’s naturskogkriterier, når man kartlegger de samme områdene med begge metoder? Feltarbeidet ble gjennomført i løpet av sommeren 2017. Det var 55 prøveflater, som besto av gammel plukkhogd og gammel flatehogd skog, hvor gammel plukkhogd skog ble regnet som fasit for naturskog. Registreringene fra feltarbeidet ble kategorisert i henhold til NiN’s naturskogkriterier, hvor 1 av 30 prøveflater i gammel plukkhogd skog kvalifiserte til naturskog. Dette var på grunn av NiN’s kriterie om fravær av hogststubber. Sett bort fra dette kriteriet, ble 12 av 30 prøveflater med gammel plukkhogd skog kategorisert til naturskog. Det ser ut til at forskjeller i bonitet hadde en effekt på fordelingen av naturskogkriteriene. For å undersøke om flybåren laser var bedre egnet til å skille gammel plukkhogd skog fra gammel flatehogd skog, ble det funnet modeller for kontinuerlige naturskogvariabler og laservariabler. Modellen som besto av naturskogvariabler stemte i større grad over ens med naturskogfasiten enn NiN’s naturskogkriterier. Modellen som hadde høyest nøyaktighet og som stemte best over ens med naturskogfasiten, besto av vertikale og horisontale laservariabler. Dette indikerer at kartlegging av naturskog med flybåren laser gir en høyere nøyaktighet enn naturskogvariabler registrert i felt, og derfor er mest hensiktsmessig å bruke til kartlegging av naturskog.The forest in Norway has various natural conditions on, where climate, growth conditions and forest history affect the abundance of saproxylic species. Fragmentation of forest areas, longtransported pollution, forestry, planting of foreign tree species and extinguishing of forest fires has an influence, especially for species associated with ecological forest continuity. In order to protect old natural forest, the forest areas must be mapped before they are felled. This is especially true in areas that have previously been inaccessible to forestry. Dimension felled forests can, depending on the extent of human activity and the growth rate of the forest, achieve a structure that corresponds with the qualities of a natural forest. There are blurred lines between old dimension felled forest and old clear- cut forests. This means that good mapping methods for separating forests with different history are needed, so that natural forest can be managed, according to achieve environmental sustainability for forest management. The system “Natur i Norge» (NiN) is to be used as a tool for all mapping of Norwegian nature. NiN defines natural forest on the basis of a set of criteria, that are known to be characteristics of a natural forest. NiN’s defined natural forest have been met with criticism to some extent, and the method is currently under revision. Mapping with airborne laser has proven to be a suitable method for finding forests with natural forest qualities, by measuring vertical and horizontal forest structure. I asked the following questions; 1) How well does NiN’s categorization of natural forest fit the history of past forestry of the test areas in this master thesis, and how is the distribution of the natural forest elements that make up NiN’s natural forest criteria? 2) Does airborne laser manage to categorize forest with natural forest qualities, that co- operate better with forest history than NiN’s natural forest criteria when mapping the same areas? The field work was carried out during the summer of 2017. There were 55 test areas, which consisted of old dimension felled forest and old clear- cut forest, where old dimension felled forest was considered a blueprint for natural forest. The registrations from the field were categorized according to NiN’s natural forest criteria, and 1 out of 30 test areas qualified for natural forest. This was due to NiN’s criterion of absence of stumps. Apart from this criterion, 12 out of 30 test areas with old dimension felled forest were categorized as natural forests. It seems that growth condition differences have an effect on the natural forest criteria. To investigate whether airborne laser data were better suited to distinguish old dimension felled forest from old clear- cut forests, a model for continuous variables for natural characteristics, and a model for laser variables were found. The model, which consisted of natural forest- variables, had a greater match with the natural forest blueprint than NiN’s natural forest criteria. The model, which had the highest accuracy and best matched the blueprint, consisted of vertical and horizontal laser variables. This indicates that mapping of natural forest with airborne laser variables gives a higher accuracy than natural forest variables registered in the field. And are therefore appropriate for mapping natural forest.M-N