A study of climate risk in the Norwegian financial sector

Climate change and the transition to the low-emission society constitute a financial risk that should be included in risk assessments. It is no longer enough to merely report on how the business affects the environment. Climate risk is about how climate change and associated societal changes will constitute a risk for the financial stability. The British Governor, Mark Carney, is even warning that the climate risk may be the starting point of a new financial crisis. The purpose of this study is to analyse whether Norwegian finance companies have started to integrate climate risk considerations. The data basis is in-depth interviews with representatives from six central financial institutions and a qualitative content analysis of their respective annual reports. Furthermore, we have done a quantitative content analysis of annual reports from 15 banks and mortgage companies from 2017 and 2018. The report is based on theory and literature about CSR, the role of banks in the economy and climate risk. The quantitative analysis concludes that climate change can be categorized as the new word of the year in the reporting for 2018. The term went from being mentioned in three of fifteen annual reports in 2017, to ten in 2018. The qualitative analysis shows that four out of six companies state that they plan to report after the Task Force on Climate-related Financial Disclosures (TCFD) recommendations in a longer term. Another important finding is that climate change often is considered as CSR rather than a financial risk. This is, among other things, evident when looking at where the responsibility for climate risk is placed within the organization. Furthermore, we have seen that some of the greatest challenges managing climate risk are the lack of data, methods and knowledge. Banks and mortgage companies in Norway have done little in their work with climate risk, and the danger of a climate-related financial crisis is likely to be present. We therefore recommend that regulatory authorities invest resources to develop tools for managing climate risk. The general lack of competence should be met by entering climate risk into educational plans in the finance education. Furthermore, we encourage industry organizations to facilitate more cooperation to raise the competence in the businesses. Finally, we recommend financial institutions to address the challenges of climate risk for example by giving risk analysts the task of developing methods to meet climate risk.Klimaendringer og overgangen til lavutslippssamfunnet utgjør en finansiell risiko som bør innarbeides i risikovurderinger. Det er ikke lenger nok å bare rapportere om hvordan virksomheten påvirker miljøet. Klimarisiko handler om hvordan klima-endringer kan påvirke finansiell stabilitet. Den britiske sentralbanksjefen, Mark Carney, går så langt som å advare mot at klimaendringer og endringene som følger med kan være utgangspunktet for en ny finanskrise. Formålet med denne studien er å kartlegge hvor langt finansforetak i Norge har kommet i arbeidet med klimarisiko. Datagrunnlaget er dybdeintervjuer med representanter fra seks sentrale finansforetak og en kvalitativ innholdsanalyse av deres respektive årsrapporter. Videre er det gjennomført en kvantitativ innholds-analyse av årsrapporter fra 15 banker og kredittforetak fra 2017 og 2018. Teori og litteratur som danner grunnlaget for rapporten består av bedriftens samfunnsansvar, bankers rolle i økonomien og klimarisiko. Resultatene viser at klimarisiko kan kategoriseres som årets nyord i rapporteringen i 2018. Begrepet gikk fra å være nevnt i tre av femten årsrapporter i 2017, til ti i 2018. Den kvalitative analysen viser at fire av seks foretak oppgir at de planlegger å rapportere etter Task Force on Climate-related Financial Disclosure (TCFD)-anbefalingene på sikt. Et annet viktig funn er at klimaendringer ofte blir betraktet som samfunnsansvar fremfor en finansiell risiko. Dette kommer blant annet til syne gjennom hvor ansvaret for klimarisiko er plassert i organisasjonen. Videre har vi sett at noen av de største utfordringene i arbeidet med klimarisiko er mangel på data, metoder og kunnskap. Bankene og kredittforetak i Norge har gjort lite i arbeidet med klimarisiko, og faren for en klimarelatert finanskrise må kunne antas å være til stede. Vi anbefaler dermed at regulerende myndigheter setter inn ressurser for å utvikle verktøy for å håndtere klimarisiko. Den generelle mangelen på kompetanse bør møtes med å legge inn klimarisiko i utdanningsplaner i økonomiutdanningen. Videre oppfordrer vi bransjeorganisasjoner som Finans Norge å legge til rette for flere samarbeid med mål om å heve kompetansen i virksomhetene. Avslutningsvis anbefaler vi finansforetak å ta tak i utfordringene med klimarisiko, blant annet ved å gi risikoanalytikere i oppgave å utvikle metoder for å møte klimarisiko. M-Ø