Drift og finansiering av skiløyper

Langrenn står sterkt og har en lang tradisjon i Norge. Det finnes et utbredt nettverk av skiløyper rundt om i nesten hele landet. Når det er forhold til det, prepareres løypene jevnlig til glede for store og små skientusiaster. Denne oppgaven beskriver forholdet mellom grunneiere, kommuner og aktører som er ansvarlige for drift og finansiering av skiløyper. Ved hjelp av eksempler fra destinasjoner og aktører på Østlandet innenfor fylkene Oslo, Akershus, Buskerud, Oppland og Hedmark forsøker oppgaven å gi et innblikk i hvordan dette forholdet er og hvordan aktørene er organisert. Grunneiere har rett til å nekte motorisert ferdsel over egen grunn. Dette gjelder også preparering av skiløyper med scooter, løypemaskin eller andre former for motoriserte kjøretøy. Generelt er grunneieres holdninger til skiløyper positive, men det finnes alltid unntak. Det er noen konflikter rundt preparering av skiløyper. Konfliktene er varierende og omhandler blant annet regulering av skiløyper, ulovlige stengsler, preparering og vedlikehold uten grunneiers tillatelse og grunneiers andre interesser for området der løypetraseen ligger. I de tilfellene grunneier nekter skiløyper over egen eiendom, har løypekjøringsaktørene akseptert dette og stoppet eller de har lagt løypa rundt den aktuelle eiendommen. Det har ikke vært aktuelt for løypekjøringsaktører med et inngrepsløyve etter friluftsloven § 35 eller ekspropriasjon. Hvem som er avtalepart med grunneier, varierer mellom kommune og løypekjøringsaktør. Grunneierkontakten utføres av den som er avtalepart. Det blir benyttet både skriftlige og muntlige avtaler med grunneiere. Avtalene har mange likheter og gir retningslinjer for hva løypekjøringsaktør har lov til å gjøre. Det er en skilnad rundt vederlag til grunneierne. Tre av destinasjonene betaler ut arealleie til grunneiere berørt av skiløyper over deres eiendommer. To av destinasjonene betaler ut kompensasjon til grunneierne. Kommunenes rolle i forhold til drift og finansiering varierer fra å være ansvarlig for drift og finansiering av skiløypene til ingen støtte, verken økonomisk eller avtalemessig. Løypene finansieres i stor grad av frivillige betalinger, medlemskontingenter eller tilskudd etter avtale mellom løypeaktør og brukere med tilknytning til destinasjonene. Kommunen gir midler til finansiering av løyper hos de aller fleste destinasjonene. Ellers er næringslivet en stor bidragsyter hos en rekke destinasjoner. De ser gjerne nytten i gode skiløyper. Løypene trekker skiglade mennesker, som igjen fører til høyere omsetning hos bedrifter i nærområdet. Løypekjøringsaktørene er organisert på ulike måter, og det er nok ingen fasit på hva som er den beste løsningen. Jevnt over er løypeaktørs samarbeid med grunneiere berørt av skiløyper godt, og det gjøres en god jobb for å oppnå felles målsetninger. Det er også en forskjell blant løypekjøringsaktørene. Noen er heltidsansatte og har dette som jobb, mens andre gjør dette på frivillig basis.Cross country skiing is a popular activity and has a long tradition in Norway. There is a widespread network of cross country skiing tracks all over the country. When there is enough snow, the trails are regularly prepared for pleasure for big and small cross country enthusiasts. This master thesis describes the relationship between landowners, municipalities and actors responsible for running and financing ski tracks. Using examples from destinations and actors in Eastern Norway within the counties Oslo, Akershus, Buskerud, Oppland and Hedmark, the master thesis tries to provide an insight into how this relationship is and how those who groom tracks are organized. Landowners have the right to deny motorized traffic over their own property. This also applies to the preparation of ski slopes with snowmobile, snow groomers or other types of motorized vehicles. In general, landowners attitudes to ski tracks are positive, but there are always exceptions. There are some conflicts around the grooming of cross country skiing tracks. The conflicts are varied and include the regulation of ski slopes, illegal barriers, grooming and maintenance without the permission of the landowners and other landowners' interests for the area where the track is situated. In the case of landowners refusing ski tracks over their own property, the actors responsible for running the ski tracks have accepted this and stopped or they have laid the track around the property. It has not been applicable to track grooming actors with an entry intervention permit to article 35 of “friluftsloven” or expropriation. Who is a contracting party with landowner, varies between municipality and roadcracker. The landowner's contact is performed by the contracting party. Both written and oral agreements with landowners are used. The agreements have many similarities and provide guidelines for what track groomer is allowed to do. There is a distinction between compensation to landowners. Three of the destinations pay out rent of property to landowners affected by ski slopes over their properties. Two of the destinations pay compensation to the landowners. The role of the municipalities in terms of operation and funding varies from being responsible for operating and financing the ski slopes to no support, neither economically nor contractual. The rides are largely funded by voluntary payments, membership quotas or grants by agreement between the rider and users associated with the destinations. The municipality provides funding for lanes at the clear majority of destinations. Otherwise, business is a major contributor to a number of destinations. They would like to see the benefits of good ski runs. The trails attract ski enthusiasts, which in turn lead to higher turnover in nearby businesses. The track keepers are organized in different ways, and there is probably no way of thinking about what is the best solution. Equally, track keepers' cooperation with landowners affected by ski runs is good, and a good job is done to achieve common goals. There is also a difference among track keepers. Some are full-time employees and have this as a job, while others do this on a voluntary basis.M-EI