Toppkapping i ungskogpleie av gran: Vekstreaksjoner på toppkappede trær

Målet med denne feltstudien var å analysere høydeveksten hos toppkappede og fristilte trær etter en regulering med toppkappingsmetoden i renbestand av gran 4 vekstsessonger etter behandling. Studieområdene består av tre bestand i Nordmarka i Oslo som ble behandlet i 2001 og oppmålt i 2005. Resultatene tyder på at omstillingen til vertikal vekst hos en grein etter at apikaldominansen brytes, gir redusert toppskuddlengde første året. Denne forsinkelsen blir imidlertid mer enn kompensert ved at greina retter seg oppover slik at total høydeøkning første året er større enn påfølgende år. Variablene som best forklarte toppskuddlengdene hos toppkappede trær, var (1) en avstandsavhengig konkurranseindeks, (2) lokalitetsindeks på prøveflatenivå, (3) høydeforskjell mellom kappehøyde og fristilt tre og (4) høyde før inngrep i forhold til det fristilte treets høyde. Fristilte trær risikerer å bli forbivokst av toppkappede trær selv med et høydeforsprang på 2 m. Dette betyr at metoden bør modifiseres ved bruk i gran i forhold til de anbefalinger som tidligere er gitt for toppkapping i bjørk og furu. På grunn av risiko for at høydeforspranget innhentes, anbefales ikke metoden hvis man ønsker å behandle granbestand lavere enn 3,5-4 m eller hvis man har et mål om en nedtopping (nivellering) i reguleringenToppkapping i ungskogpleie av gran: Vekstreaksjoner på toppkappede trærpublishedVersio