Registration and evaluation of vegetation at Norwegian railway stations

By request from Bane NOR's maintenance department, registration of vegetation was done on selected stations along four railway lanes during the summer of 2016. These four lanes were chosen because they are situated in different climate zones and have stations with plantings of varying size and complexity. The registrations included species identification, vegetation dimensioning, age determination, ground location and ground cover materials, weed growth, bush coverage, pests and damage, vitality, and need for maintenance measures. On the 23 stations, a total of 295 trees and area of 2491 m2 covered by shrub were registered. Of the 295 trees there were 31 tree species, 29 species and 2 cultivars. Of the 2491 m2 of shrub field there were 40 shrubs, 26 species and 14 cultivars. The use of vegetation was relatively little varied, and two birch species accounted for almost 30% of all tree species. There was greater variation in the use of bushes, but the largest variation was distributed on a few of the stations. Most of the trees were between 10 and 50 years old. Only a few of the shrubs were older than 10 years. The coverage level was varied and was low for newly established shrubs. This mainly applied to Kongsberg and Nordagutu stations and juniper in general (Juniperus ssp.). Weeds were most common where gravel was used as cover material, but was also common where no cover material was used. Siberian peashrub (Caragana arborescens) was one of the species with the highest occurrence of weeds. The shrub was planted in open soil, and had been subjected to mechanical damage which resulted in dead branches and reduced coverage capacity. The biggest problem that was recorded was pruning damage. It appeared to be a lot of pruning mistakes and cutting of large branches that could’ve be avoided with proper planning. Most of the wounds on white birch (Betula pubescens) were results of poor pruning and removal of large branches. In general, mechanical injuries were rare, but some of them serious. One major mechanical damage was observed on each railway lane. The most serious injuries were observed on a norway maple (Acer platanoides) at Nordagutu station, and on an old silver birch (Betula pendula) at Notodden station. In addition, the silver birch had been attacked by chaga mushroom through a pruning wound, which weakens the mechanical stability of the tree, and making the tree dangerous. Much of the vegetation is exposed to harmful organisms, but only a few cases are serious. Among the worst was the elm trees (Ulmus glabra) on Mosjøen station that were infested by elm-currant aphid (Erisoma ulmi) and European elm leafhopper (Ribautiana ulmi). The vitality of both the shrubs and the trees was, in most cases, very good. Oakleaf mountain-ash (Sorbus hybrida) and siberian pine (Pinus sibirica) had the best vitality of the trees, but only three trees were recorded in each of these species. There were several species of shrubs with very high vitality. The maintenance needs on the different stations varied a lot. In many cases shrubs needed weed control and pruning. The newly restored stations have a currently limited need of maintenance but will eventually demand weed control and pruning. Otherwise, there are several trees that need pruning, both rejuvenation and thinning. Bane NOR currently has no common practice for maintenance of vegetation at the railway stations. The responsibility is assigned to the station manager, which in most cases does not have any kind of expertise within green area management. This poses a risk of poor or lack of maintenance.Etter ønske fra Bane NORs vedlikeholdsavdeling ble det gjennomført registrering av vegetasjon på fire banestrekninger med utvalgte stasjoner sommeren 2016. Disse fire strekningene ble valgt fordi de ligger i ulike klimasoner og har stasjoner med grøntanlegg av varierende størrelse og kompleksitet. Registreringene omfattet artsidentifikasjon, dimensjonering av vegetasjon, aldersbestemmelse, plassering og dekkmaterialer, ugress, dekningsgrad til busker, skadegjørere og skader, vitalitet, og behov for tiltak. Fordelt på 23 stasjoner ble det registrert tilsammen 295 trær og 2491 m2 med buskfelt. Av de 295 trærne var det 31 treslag, 29 arter og 2 kultivarer. Av de 2491 m2 buskfelt var det 40 buskslag, 26 arter og 14 kultivarer. Bruken av vegetasjon var relativt lite variert, og to bjørkearter utgjorde nesten 30 % av alle treslagene. Det var større variasjon i bruken av buskarter, men den største variasjonen var fordelt på et fåtall av stasjonene. Det var tilsammen flest treslag mellom 10 og 50 år. Kun et fåtall av buskslagene var eldre enn 10 år. Dekningsgraden var varierende og var lav hos nyetablerte busker. Einer (Juniperus ssp.) hadde generelt dårlig dekkeevne. Kongsberg og Nordagutu var blant stasjonene med dårligst dekkeevne. Ugress var vanligst der det var brukt grus som dekkmateriale, men var også vanlig der det ikke var brukt dekkmateriale. Sibirertebusk (Caragana arborescens) var en av artene med høyest ugressforekomst. Busken var plantet på åpen jord, og hadde blitt utsatt for mekanisk skade som har ført til greindød og redusert dekkeevne. Det største problemet som ble registrert var beskjæringsskader. Det viste seg å være mye feilbeskjæringer og beskjæring av store greiner som kunne vært unngått med riktig planlegging. Mest utsatt for feilbeskjæring og store beskjæringssår var dunbjørk (Betula pubescens), spesielt på Grong stasjon. Det var generelt få mekaniske skader, men likevel noen alvorlige. Det ble registrert én kraftig mekanisk skade på hver banestrekning. Verst utsatt var en ung spisslønn (Acer platanoides) på Nordagutu stasjon, og en gammel hengebjørk (Betula pendula) på Notodden stasjon. Hengebjørken var i tillegg utsatt for krefkjuke fra et beskjæringssår, noe som svekker treets mekaniske stabilitet, og gjør treet farlig. Mye av vegetasjonen er utsatt for skadegjørere, men kun få tilfeller er alvorlig. Almetrærne (Ulmus glabra) på Mosjøen stasjon hadde alvorlige angrep av ripsrotlus (Erisoma ulmi) og almesikade (Ribautiana ulmi). Vitaliteten til både buskene og trærne var i de fleste tilfeller svært god. Rognasal (Sorbus hybrida) og Sibirfuru (Pinus sibirica) hadde best vitalitet av trærne, men det ble kun registrert tre treslag av hver av disse artene. Det var flere arter av busker med svært høy vitalitet. Vedlikeholdsbehovet på de forskjellige stasjonene er veldig variert. Buskslagene hadde i flere tilfeller behov for ugressbekjempelse og beskjæring. De nyrestaurerte stasjonene har per nå få skjøtselsbehov men vil etter hvert kreve ugressbekjempelse og beskjæring. Ellers er det flere trær som behøver beskjæring, både foryngelsesbeskjæring og tynning. Bane NOR har per i dag ingen felles praksis for vedlikehold av vegetasjon på jernbanestasjonene. Ansvaret er tildelt stasjonsansvarlig som i de fleste tilfeller ikke har noen form for grøntfaglig kompetanse. Dette utgjør en fare for dårlig eller manglende vedlikehold.Bane NORM-P