A place on the road : a spatial analysis of the centre structures in Lørenskog municipality

Norske byer og byregioner er i vekst, og steder som tidligere har vært definert som periferi står dermed i en posisjon som utviklingsområder for urban vekst og sentralitetsdannelse. Disse stedene har vokst frem som følge av naturgitte forhold og siden menneskelige beslutninger som valg om ressursutnyttelse, organisering og bruk av det geografiske rommet. I forbindelse med planlegging er det sistnevnte, altså beslutninger om romlig organisering jeg undersøker. Enten disse beslutningene er tatt med utgangspunkt i en eksplisitt romlig bevissthet eller ikke. Dette gjør det mulig å betrakte et steds utvikling i lys av en eksplisitt romlig bevissthet. Problemstillingen er knyttet til hvordan ideen om sentrumsutvikling oppstår i en planleggingskontekst, sett opp mot den faktiske utviklingen av et sted. Underproblemstillingene stiller nærmere spørsmål om hvordan steders historiske funksjon og form legger forutsetninger for at steder dannes. Den siste underproblemstillingen er rettet mot hvordan planer for stedene operasjonaliseres. Problemstillingene besvares gjennom en historisk romlig strukturanalyse og knyttes til teori om romlig bevissthet i planlegging og strategiutvikling, institusjonsdannelse, sosiologi, sentralsteds- og nettverksteori. Jeg bruker abduktiv metode gjennom oppgaven. Den abduktive metoden er basert på en kontinuerlig triangulering mellom teori, empiri og problemstilling. Svaret på analysen blir dermed en konklusjon om hva slags konsept Lørenskog sannsynligvis er. Empiri- og analysedelen overlapper hverandre i tre kapitler. I kapittel 3 undersøkes utviklingen av det lokale og regionale styringsverket. Kapittel 4 omhandler den faktiske historiske utviklingen av fysiske strukturer, og sosiale og kulturelle forhold som har påvirket stedsdannelsen. I kapittel 5 undersøker jeg planer og visjoner utarbeidet av Lørenskog kommune, som har til hensikt operasjonalisere den urbane utviklingen. Empirien er i hovedsak basert på informasjon innhentet gjennom dokumentstudier av historiske skildringer, kart, fotografier, planer og befolkningsstatistikk. Litteraturstudier av relevant teori brukes for å danne et betraktningsperspektiv og underbygge funn fra empiridelen i diskusjonen og konklusjonen der jeg setter planperspektivet opp mot faktisk utvikling. Det er for tidlig å konkludere med hvilke virkninger den lokale sentrumsplanen får for Lørenskog sentralområdes faktiske utvikling, da planen ennå ikke er vedtatt og iverksatt. Jeg har derfor valgt å diskutere stedene i Lørenskog ut fra deres historiske utvikling og konseptene de danner i dag. Til slutt viser jeg hva slags urbant konsept Lørenskog kommune som helhet kan betraktes som, og hvorvidt kommuneplanen og planen for sentralområdet bygger opp under dette konseptet eller ikke. Jeg konkluderer med at Lørenskog består av en rekke steder, som separat er ganske ulike stedskonsepter.Norwegian cities and urban regions are growing rapidly, and places previously defined as peripherals are finding themselves in a transformative position as development areas for urban growth and place making. The growth of these places are a result of given natural, topographical and geographical conditions and because of human decisions regarding resource utilization and organization and use of the geographical space. In terms of planning it is the latter, decisions about spatial organization and use, I aim to investigate. Regardless of whether these decisions are taken based on explicit spatial consciousness or not. The thesis starts with an outline of theoretical considerations, which frames my perspective and approach. This makes me able to discuss the actual development of a place in light of explicit spatial consciousness. My research question relates to how planning endeavors on city-center developments in the Oslo metropolitan region occur at a local planning level, set against the actual development of the places. My sub-questions aims to answer how the historical function and morphology of different places adds preconditions when they evolve into urban centers. The last question relates to how plans that are operationalized shape the places and spaces within them. The research questions are answered based on a historical spatial structure analysis linked to theories of spatial consciousness in planning and strategy development, institutionalization and sociology, as well as central place and network theories. I use an abductive approach in relation to this. The abductive research approach focuses on a continuous triangulation between theory, empiricism and research questions. The findings from my analysis forms the conclusion regarding what kind of urban concept Lørenskog appears to be. The empirical and analytical sections overlap during the three middle chapters. Chapter 3 concerns the development of both local and regional levels of territorial governance. The historical development of how physical structures, social and cultural interactions relates to the formation of a place is described in chapter 4. In chapter 5 I investigate the plans and visions made by the municipality to substantiate and operationalize urban development. My empirical data consists mainly of information obtained from document analyses including historical depictions, maps, photographs, plans and population statistics. In my discussion and conclusion, literature of relevant theory is used to form my approach and substantiate findings from the empirical section. In these last sections, I try to polarize between the plans made and the de facto development. It is too early to conclude whether the local city-center plan will accomplish the goals set in it, as the plan hasn’t been implemented. However, I have chosen to discuss the places of Lørenskog in a hypothetical perspective, based on the prerequisites for development given by geographical location and historical development. Finally, I illustrate what kind of urban concept Lørenskog municipality as a whole may be. In addition, I discuss whether the municipal plan and the plan for the city centre deliberately builds on this concept or not. I conclude that Lørenskog consists of a number of places, which forms quite different actual urban-like concepts.M-BYRE