Criticism and the work : a discussion of the representation of landscape architecture as aesthetic activity in the review Havekunst

Avhandlingen er et teoretisk bidrag til feltet landskapsarkitektur. Den undersøker fremstillingen av landskapsarkitekturprosjekter i kritikker i tidsskriftet Havekunst fra perioden 1920–2010. Dette gjøres med utgangspunkt i Jean-François Lyotards argument fra «Gestus» (1992) om at kritikken konstituerer verket. Målet er å belyse sammenhengen mellom kritikkenes språklige uttrykk og verksforståelse med vekt på å analysere og diskutere hvorvidt og hvordan en estetisk dimensjon gjør seg gjeldende i teksten. I avhandlingen etableres en distinksjon mellom prosjekt og verk. Prosjektet forstås som den prosjekterende landskapsarkitektens produksjon, og det betraktes som bestående av komponentene anlegg, tegning og bilde, og tekst. Verket defineres som en verdiladet erkjennelse av et prosjekt fremstilt i kritikk. For en avklart forståelse av verket fordres en tydelighet i kritikkens språk. Kritikken kan både begrense og åpne et verk, men kritikkens fremstilling kan ikke løsrives fra tenkningen omkring det som fremstilles. Som vitnesbyrd om en fortolkningsprosess i flere ledd og som målbærer av et tradert verdisett er kritikken en særlig viktig kilde til innsikt i fagets verdigrunnlag. Likevel er landskapsarkitekturtekst generelt og -kritikk spesielt underforsket. Undersøkelsen støtter seg på estetisk og historisk orientert landskapsarkitektur-teori og henter inspirasjon og teoretiske bidrag fra estetisk filosofi og litteraturvitenskap. Nærlesing og skriving som utforskende fremgangsmåte utgjør avhandlingens metode. Variasjoner i kritikkens uttrykksformer og retoriske grep identifiseres og drøftes opp imot landskapsarkitekturprosjektets ulike bestanddeler. På dette grunnlaget drøftes verksforståelse og landskapsarkitektur som estetisk virksomhet, samtidig som bredden og mangfoldet som kritikkene i Havekunst tilbyr, kommer til syne i avhandlingsteksten. Diskusjonen vektlegger forholdet mellom den faktiske, fysiske virkeligheten og representasjon av denne virkeligheten i erkjennelsen av landskapsarkitekturverk. Forestillingsevnen fremstår som helt sentral både for kritikeren i erfaringen og i skriveakten og for leserens tilgang til verket gjennom kritikkens tekst. Kritikkene i Havekunst befatter seg i utstrakt grad med landskapsarkitekturens anlegg, men anlegget fremstilles og forklares for en stor del via representasjoner som tegninger og bilder eller gjennom allerede formulerte oppfatninger, som alle behandles som entydige eller beviselige faktorer. Det er dermed forestillinger om anlegg som konstitueres som verk, ikke det sanselige anlegget som sådan. Avhandlingen avdekker med dette en lite uttalt faglig tradisjon for å favorisere objektivt dokumenterbare fremfor estetiske kvaliteter ved verket.This PhD-thesis is a theoretical contribution to the field of landscape architecture. It investigates the representation of landscape architecture projects in critiques published in the review Havekunst, in the period 1920–2010. The argument of Jean-François Lyotard in «Gestus» (1992), that criticism constitutes the work, is the thesis’ point of departure. The purpose of the investigation is to shed light on the linguistic expression of the critique and to analyse and discuss whether and how an aesthetic dimension manifests itself in it. In the dissertation, a distinction between project and work is established. The project is regarded as the production of a designing landscape architect and consists of three components: the site, drawing and image, and text. The work is a value-laden appreciation of the project, as represented through a critique. Hence, a clear language in the critique is required, in order to facilitate a shared understanding of the work. The critique may both limit and open the work, but the representation cannot be detached from the thinking about landscape architecture. As testimony of a process of interpretation in several stages and as a text that conveys an enshrined set of values, criticism is a particularly valuable source to understanding the discipline’s set of values. Despite this notion, landscape architecture texts in general and -critiques in particular have been researched only to a limited extent. The investigation relies on aesthetical and historically oriented landscape architecture theory, but it also takes inspiration and theoretical contributions from the fields of aesthetic philosophy and literature. Close readings and writing as an explorative approach constitute the dissertation’s method. Variations in the critique’s forms of expression and rhetorical devices are identified and discussed against the foil of landscape architecture project’s different components. On this basis, the understanding of works and of landscape architecture as an aesthetic field are discussed, while, at the same time, the textual breadth and diversity that Havekunst offers is shown in the thesis text. The discussion emphasizes the relationship between the actual, physical reality and representation of this reality in the appreciation of landscape architecture. Imagination appears to be crucial both for the critic’s experience and her act of writing, as well as for the reader’s access to the work through the text. The critiques are widely concerned about the site, but the site is represented and explained mainly through drawings and images or perceptions that are already worded, and treated as fixed or unambiguous documentations. Thus, it is imaginations of the site that are constituent of the works, rather than the sensory qualities of the site as such. This dissertation, thus, exposes a non-stated tradition, a favouring of objectively documented qualities above aesthetical qualities of the work