Root and Butt Rots in Norway Spruce Stands at High Elevation in Eastern Norway

Råte kan være et stort problem i eldre granskoger, og i gjennomsnitt er hvert fjerde grantre i Norge infisert. I den lavereliggende skogen på Østlandet er Heterobasidion parviporum kjent som den verste skadegjøreren. I den høyereliggende granskogen er det derimot mer usikkert hvilke råtesopper som er mest vanlig. Hensikten med denne undersøkelsen var å undersøke råte i høyereliggende granskoger på Østlandet. De undersøkte flatene var fra 550 til 840 meter over havet. På 1575 stubber fordelt på 24 flater ble råte registrert på stubber på hogstflater som var avvirket i løpet av de siste to årene. I Vestre Slidre var prøveflatene (1-5) på et gammelt forsøksfelt. Der var det fire flater med forskjellige tynningsintensiteter og en urørt flate, alle av ulik størrelse. Ellers ble det lagt ut prøveflater på 900 m2 (flate 6-24). På flate 1-5 var i gjennomsnitt 78,1 % av 452 stubber råteinfisert. Den vanligste råtesoppen var H. parviporum som ble funnet på 26,5 % av stubbene. På flate 1-5 ble det funnet 23 forskjellige råtesopper, og de vanligste i tillegg til H. parviporum var Armillaria spp., Porodaedalea sp., Sistotrema brinkmannii og Stereum sanguinolentum. Heterobasidion parviporum stod for 29,9 % av den totale råten på disse flatene. Studier av somatisk inkompatibilitet viste at hvert individ av H. parviporum på disse flatene hadde i snitt infisert 1,2 stubber. Tynningsinngrepene ser ikke ut til å ha hatt innvirkning på råteutviklingen da det var ingen eller små forskjeller på råteutviklingen med de forskjellige tynningsinngrepene. På flatene 6-24 var 32,8 % av 1123 undersøkte stubber råteinfiserte. Vanligst på disse flatene var Armillaria spp. som ble registrert på 14,4 % av stubbene. Det ble funnet 31 forskjellige råtesopper på flate 6-24, og de vanligste i tillegg til Armillaria spp. var S. sanguinolentum, S. brinkmannii, H. parviporum og Climacocystis borealis. Kun 7,2 % av den totale råten på flatene 6-24 var forårsaket av H. parviporum. På disse flatene hadde hvert individ av H. parviporum i snitt infisert 1,7 stubber. Denne studien viser at H. parviporum ikke er like dominerende i høyereliggende skoger på Østlandet som den er i lavlandet, mens andre arter kan være betydelig mer vanlig.Root and butt rot can be a major problem in old Norway spruce forests, and on average every fourth spruce tree in Norway is infected. In the lowland forest in the eastern part of Norway, Heterobasidion parviporum is known to cause the most damage. At high elevation, very few studies are available about decay fungi associated with Norway spruce. The purpose of this study was to investigate fungi that cause decay in Norway spruce forests at high elevations in the eastern part of Norway. The examined 24 sampling plots were located at 550 to 840 meters above sea level. Root and butt rot was recorded on a total of 1575 stumps on clear-cut fields that were harvested during the last two years. The sampling plots in Vestre Slidre (plots nr. 1-5) were of various size and located in an old experimental area: four of these plots had been subjected to different intensities of commercial thinning and the 5th one was a control plot. Otherwise, the sampling plot area was 900m2 (plots nr. 6-24). On average 78.1% of the 452 stumps were affected by decay in the plots 1-5. Heterobasidion parviporum was the most common decay fungus and was found on 26.5% of the stumps. Altogether 23 different decay fungi were isolated in plots 1-5, and the most frequent fungi in addition to H. parviporum were Armillaria spp., Porodaedalea sp., Sistotrema brinkmannii and Stereum sanguinolentum. Heterobasidion parviporum accounted for 29.9% of the total decay on these plots. Studies of somatic incompatibility showed that an individual strain of H. parviporum had colonized on average 1.2 stumps. The different thinning intensities did not seem to have affected the decay frequency, as there was no or little difference in the decay frequency between plots with different thinning intensities. On the sampling plots 6-24, 32.8% of the 1123 examined stumps were infected by decay fungi. Most common on these plots were Armillaria spp., which were registered on 14.4% of the stumps. A total of 31 different decay fungi were recorded on the fields 6-24, and in addition to Armillaria spp., S. sanguinolentum, S. brinkmannii, H. parviporum and Climacocystis borealis were the most common fungi. Heterobasidion parviporum only accounted for 7.2% of the total decay on plots 6-24. On these plots, an individual strain of H. parviporum had infected 1.7 stumps, on average. Based on the results, it seems as H. parviporum is not as dominant at higher elevation as it is in the lowlands, and that other decay fungi are more common in the high elevation spruce forests.M-S