Et studium av grunneiers partsrettigheter når minnelig avtale benyttes i stedet for ekspropriasjon

Temaet for oppgaven er å undersøke grunneiernes partsrettigheter når det inngås minnelig avtale, sett i forhold til de rettighetene grunneierne har dersom eiendommen ble ekspropriert. Studien bygger på problemstillingen: Hvordan ivaretar Statens vegvesen og Statnett SF grunneieres forvaltningsrettslige partsrettigheter ved minnelig avtaleinngåelse sammenlignet med ekspropriasjon Det bygges ut store mengder infrastruktur i landet, både veinett og kraftnett, noe som gjør grunnerverv og ekspropriasjon til et svært dagsaktuelt tema. Både infrastrukturutbyggeren Statens vegvesen og Statnett SF forsøker så langt det lar seg gjøre å inngå minnelig avtale med de berørte grunneierne. Oppgaven analyserer partsrettighetene ved grunnerverv og ekspropriasjon, for deretter å se om det er forskjeller mellom dem. Det er valgt ut fire partsrettigheter som oppgaven analyserer, og disse fire er: Retten til å bli veiledet, kravet om å få dekket juridisk bistand, innsynsrett med kontradiksjonsadgang, og klagemulighet. For å besvare problemstillingen om hvilke partsrettigheter grunneierne har, er det i all hovedsak benyttet juridisk metode. I tillegg til den juridiske analysen tar oppgaven for seg den praksis som gjennomføres av infrastrukturutbyggerne Statens vegvesen og Statnett SF. Dette for å undersøke tiltakshavernes etterlevelse av de ulike partsrettigheter, og for å se på grunneiernes eget syn om prosessen. For å gjøre dette praktisk mulig ser oppgaven på ett grunnervervsprosjekt gjennomført av begge infrastrukturutbyggerne. Jeg har på bakgrunn av dette valgt ut to grunnervervsprosjekt; E18 Østfold, et veiprosjekt gjennomført av Statens vegvesen, og Sima-Samnanger, et kraftledningsutbyggingsprosjekt gjennomført av Statnett SF. Oppgavens juridiske resultat er at grunneierne mister noen av partsrettighetene når de inngår minnelig avtale, rettigheter de ellers ville hatt krav på ved ekspropriasjon. Det jeg fant som er interessant å se, er at tiltakshaverne på sin side forsøker å gå utenfor hva de er rettslig bundet av. Videre viser de utførte intervjuene at grunneierne føler seg ivaretatt på de fleste punkter, samtidig som det finnes mangler ved etterlevelsen av partsrettighetene, både hos Statnett SF og Statens vegvesen. Vegdirektoratet har på sin side utarbeidet flere håndbøker som gjelder grunnerverv. Oppgaven kommenterer etterlevelsen av disse i Statens vegvesen, samt muligheten for at retningslinjene kan ha overføringsverdi til andre grunnerververe, eksempelvis Statnett SF. Det viser seg at selv om tiltakshaverne forsøker å følge de utarbeidede retningslinjer, forsømmer begge å etterleve disse på noen punkter. Abstract The thesis is a study of the landowner’s legal protection of rights to due process, and the practise of two of Norwegian infrastructure builders safeguarding landowner’s rights to due process. The purpose of the study is to examine whether the landowners legal rights are taken care of by private contracting compared with Norwegian implementation of eminent domain principle.Statnett SFM-EI