Space for Everyone? A study of the Oslo Municipality management tools in the planning of public space

Denne oppgaven handler om på hvilken måte Oslo kommunes planverktøy bidrar til planleggingen av gode offentlige rom. Oppgaven tar utgangspunkt i et ideal om at offentlige rom skal gi frihet til bruk for alle. Carr et al. (1992) presenterer fem dimensjoner som kan påvirke og begrense et slikt ideal. I denne oppgaven fokuseres det på tre av disse dimensjonene: (1) Tilgjengelighet, (2) rett og mulighet til tilgang, og (3) eierskap. (1) Tilgjengelighet handler om fysisk, visuell og symbolsk tilgjengelighet. Fysisk tilgjengelighet handler om den fysiske muligheten til å gå inn i et rom. Visuell tilgjengelighet handler om oversiktlighet og muligheten til å se inn og vurdere om rommet oppleves trygt. Symbolsk tilgjengelighet handler om hvordan symboler og stemning gir brukere av rommet en følelse av hvorvidt man passer inn. (2) Rett og mulighet til tilgang handler om fysisk utforming for ulike aktiviteter, samt regler for bruk av et område. (3) Eierskap handler om at den som eier rommet, kan påvirke hvordan forvaltning, drift, regler og kontroll av rommet foregår. I lys av de tre dimensjonene studeres to overordnede planer for offentlig rom; (a) Kommunedelplan for torg og møteplasser, og (b) Veiledende prinsipplan for det offentlige rom på Ensjø. Videre studeres, i lys av de tre dimensjonene, implementeringen av de to overordnede planene i to utvalgte reguleringsplaner, (a) Vitamintomta i Nydalen og (b) Tyngdepunktet på Ensjø. Det er studert sentrale plandokumenter og foretatt dybdeintervjuer med saksbehandlere, forslagsstillere og andre sentrale personer. De offentlige styringsverktøyene som er studert legger viktige rammer for de offentlige rommenes fysiske og visuelle tilgjengelighet, og sikrer allmennhetens tilgang juridisk. Forhold som handler om mer konkret bruk og symbolsk tilgjengelighet, styres i liten grad av disse styringsverktøyene. Kommunedelplan for torg og møteplasser er viktig fordi den gir mulighet til å stille krav til opparbeidelse av offentlig rom i områder med behov. Veiledende prinsipplan for det offentlige rom på Ensjø ser et område i sammenheng, og kan definere behov og variasjon i utforming av de offentlige rommene på en måte som kommunedelplanen ikke evner. De overordnede styringsverktøyene er viktige virkemidler i reguleringsplanforhandlingene mellom grunneier og kommune. Summary This master’s thesis adresses in what way the management tools of Oslo Municipality Planning and Building Department contribute in planning good public spaces. The thesis is based upon the ideal that public spaces should be available for everyone to use. Carr et al. (1992) presents five dimensions that can affect and limit such an ideal. This report focuses on three of these dimensions: (1) Access, (2) freedom of action, and (3) ownership. (1) Access describes the physical ability to enter spaces. It further considers visual access, transparency and the opportunity to look into spaces, so one can make up ones mind whether it is a safe place to be. Finally access can also be symbolic, that is, symbols and atmosphere providing a feeling of fitting in. (2) Freedom of action considers physical design for different activities, and rules regarding the use of an area. (3) Ownership concerns that whoever owns the space can affect management, control, rules and regulations. On the basis of these three dimensions this thesis studies two superior zoning plans for public spaces in Oslo, (a) Kommunedelplan for torg og møteplasser (Municipal plan of public squares and meeting places), and (b) Veiledende prinsipplan for det offentlige rom på Ensjø (Guiding principle plan of public space at Ensjø). Considering these three dimensions, the thesis studies how the two superior zoning plans are implemented in two chosen local zoning plans in Oslo: Municipal plan of public squares and meeting places) is implemented in (a) the zoning plan for “Vitamintomta” in Nydalen, and Guiding principle plan of public space at Ensjø is implemented in (b) the zoning plan for “Tyngdepunktet” at Ensjø. Central documents from the planning process have been thoroughly studied. Detailed interviews with executive officers, plan proposers and significant others have been conducted. The public management tools studied, provide an important framework for the physical and visual accessibility of the public spaces, and are ensuring public access judicially. Conditions about specific usage and experience of fit, is controlled to a limited extent by these management tools. Municipal plan for squares and meeting places is important, because it provides the ability to set standards for preparation of public space in areas of need. Guiding principle plan of public space at Ensjø sees an area in a context, and defines needs and varieties in the design of the public spaces, in a way that the Municipal Sector Plan is not able to. The overall management tools are important instruments in negotiations between the landowner and the municipality through the planning process of local zoning plans.MiljøverndepartementetM-BYRE