Clay plaster as a shear wall in constructions of straw-bales, clay and timber

Denne oppgaven undersøker leirpussens avstivende evne gjennom skivevirkning i huskonstruksjoner av halm, tre og leire. Problemstilling er hvorvidt man kan utelate skråstrevere i en bærende treramme og la kreftene overføres fra vind til grunn gjennom et 4 cm tykt lag av leirpuss. Denne problemstillingen er formulert i samråd med Norsk Jord- og Halmbyggerforening. Oppgaven tar utgangspunkt i gjeldende forskrifters krav til vindavstivning. For å undersøke dette er det gjennomført tre ulike typer forsøk for å beskrive leirens oppførsel: 1. Kvalitative analyser av pussprøver basert på ulike leirmørtler i kapitlene 0, 4.1, 5.1 og 6.1. 2. Trykkforsøk på små kuber fra 17 forskjellige tørkede mørtelblandinger i kapitlene 3.3.2, 4.2, 5.2 og 6.2. 3. Fullskala skiveforsøk på en vegg på 2,4 x 2,4 m i kapitlene 3.4.2, 4.3, 5.3 og 6.3. Det er viet en spesiell plass til teori rundt skiver og leire. Enkelte tema rundt halmbyggeteknikk er skildret. Trykkforsøkene ga en forventet trykkfasthet på en hardstampet og lite fuktig mørtelblanding på rundt 2,5 N/mm2 med valgte materialer. Tilsats av små mengder forskjellige sorts fiber viste en tendens til å redusere trykkfastheten. Tilsats av store mengder viste en tendens til å øke trykkfastheten sammenlignet med den ikke-fiberarmerte prøven. Tendensen var entydig, men prøvemengden for liten til å konkludere på statistisk grunnlag. Fullskala skiveforsøk viste at veggen tålte en skiveskjærbelastning på 2,8 N/mm. Det tilsvarer en horisontal forskyvningskraft langs veggens øvre randsone på 7000 N. Denne målingen ble gjort med en trykksensor som ikke var kalibrert i forhold til testjiggen den ble anvendt på. Hvor mye målte fasthet avviker fra korrekt måledata er ikke undersøkt. Det antas imidlertid at måledata befinner seg forholdsvis nærme realistiske fasthetsverdier og kan gi en generell pekepinn på veggens kapasitet. Denne usikkerheten, sammen med andre faktorer, gjør at forsøket først og fremst bør betraktes som preliminært for videre forsøk av samme sort