Energy efficient refurbishment of a historical building from the 1890's: a sustainable effort?

Oppgaven ønsker å belyse potensialet for energieffektivisering av en leilighet i et verneverdig murgårdshus fra 1890 mot en lavenergistandard. Grunnlaget for ønsket, er Arnstadvalget sitt forslag om alle bygg som gjennomgår totalrehabilitering skal oppnå lavenergistandard innen 2015 (Arnstadutvalget 2009a). Det undersøkes også muligheter for å utvide leiligheten ved å bygge om kaldt krypeloft til bolig. I oppgaven har det vært et stort fokus å knytte energieffektivisering og utbygging opp mot hva som synes bærekraftig forsvarlig. Bærekraft er i mine øyne, er samspillet mellom ulike potensialer og barrierer som vektes mot hverandre. En barriere trenger ikke nødvendigvis være negativt, men er heller en begrensning som kan utløse potensialer på andre områder (Enova 2012a). I denne oppgaven vil bærekraft dreie seg om å vekte det estetiske, det økonomiske og det sosiale potensialet mot krav til vern og helse, og miljø. De ulike aspektene har jeg forsøkt belyst gjennom et case-studie. Casebygget er en 1890-murgård i Bergen. Tidlig i prosjektet ble det gjennomført en befaring til utvalgt leilighet. Befaringen innebar en tilstandsanalyse og en termografering. Termograferingen viste tydelig at leiligheten var utilstrekkelig tett, og resultatene understøttet teorien om at et gammelt, uisolert bygg har et svært stort varmetap til omgivelsene. Det har blitt foretatt et omfattende litteraturstudium om energieffektivisering av eksisterende bebyggelse, med spesielt hensyn til murgårder. For å vurdere mulighetene til en ombygging, har konstruksjonen blitt gjennomgått og det er laget en 3D-modell av bygget for å forstå bæresystemet så vel som sammenføyinger. Jeg har laget tre ulike tiltakspakker for utbygging: «enkel», «moderat» og «ambisiøs». Tiltakspakkene danner så grunnlaget for et skisseprosjekt hvor arkitektoniske kvaliteter og bokvalitet prioriteres. En økonomisk analyse foreligger for hvert enkelt tiltak, da dette ofte er en begrensende faktor for valg man tar i en byggeprosess. Tiltakspakkene har så blitt forsøkt energieffektivisert mot lavenergikrav. Resultatene fra samtlige prosesser ga god grobunn for å veie de bærekraftsprinsippene, som definert tidligere, opp mot hverandre. Vurderinger fra diskusjonen belyser hvor viktig det er å ta hensyn til flere faktorer i en energieffektiviseringsprosess. Resultatet er at hvis byggets forutsetninger er gode, ligger det et potensiale for å utnytte ubebodd loftareal. Da bærekraft nettopp går ut på å vekte ulike ting opp mot hverandre, vil hver sak være unik. Resultatene kan dog sies å være en god pekepinn på hvor vidt et gammelt bygg lar seg energieffektivisere mot svært lave krav. Konklusjonen for betraktet leilighet er at den ikke når helt opp mot lavenergistandard, men at leiligheten, på en forsvarlig måte, har gått fra å bruke 246,7 kWh/m2 ned til 128,8 kWh/m2. For samme tilfelle har et spesifikt CO2-utslipp gått fra 99kg /m2 til 35 kg/m2 . Ut fra de økonomiske resultatene og energisimuleringen, anbefales det at man går for tiltakspakke «moderat»