Risk management of steel in the construction industry

Stålprisen som element i byggekostnaden er gjenstand for risiko for byggebransjens aktører. Prisen på stål er volatil, og prisendringene representerer et betydelig usikkerhetsmoment i kontraheringen og gjennomføringen av et byggeprosjekt. Med dette som utgangspunkt, er følgende problemstilling for oppgaven definert: Hvilke muligheter har aktører i byggebransjen til å redusere stålprisrisiko? Problemstillingen ble videre belyst gjennom de fem undersøkelsesspørsmålene: 1. Hva påvirker stålprisen? 2. Hvilke verktøy anvender aktører i bransjen i dag for å redusere stålprisrisiko? 3. Hvilke alternative verktøy har aktører i bransjen for å redusere stålprisrisiko? 4. Har stålprisutviklingen sammenheng med prisutviklingen i andre basemetaller? 5. I hvilken grad kan aktører i bransjen redusere stålprisrisiko ved hjelp av prognoser? Til å belyse problemstillingen og undersøkelsesspørsmålene er det benyttet både en kvalitativ og en kvantitativ tilnærmingsmetode, samt et relevant teoretisk rammeverk. I teoridelen er eksisterende teori benyttet. I tillegg er erfarne bransjepersoner intervjuet for å få en mer aktuell og praktisk forståelse av teorien. Oppgavens analysedel er todelt, der den kvalitative delen baseres på dybdeintervjuer med aktører i bransjen, og den kvantitative delen inkluderer analyser basert på historiske spot- og forwardpriser på stål og et utvalg av andre basemetaller. Det redegjøres først for ulike risikomomenter en utbygger må forholde seg til i prosjektutviklingens tidlige fase, og hvordan disse kan håndteres. Her omtales også risikoforhold som kan påvirke de utførende (dvs. entreprenørene). På denne måten er det søkt å skape en bredere forståelse for byggebransjen og hvilken risiko denne utsettes for. Dernest redegjøres det mer grundig for bakgrunnen for valg av problemstilling. I denne delen av oppgaven defineres stål som byggemateriale, og det beskrives hvilke kvaliteter av stål som oppgaven er avgrenset til. Videre er bakgrunnen for problemstillingen forsøkt eksemplifisert blant annet ved å se på en aktørs stålkostnader på konsern- og prosjektnivå. Utbyggingsprosjektet Sørenga ble brukt som eksempel på et byggeprosjekt med betydelige andeler stålkostnader. I prosjektets to første byggetrinn tilsvarte stålkostnadene cirka 23 % og 17 % av kontraktssummen. I dette prosjektets tilfelle, økte stålprisen med omtrent 30 % fra kontraktsinngåelse til igangsetting av produksjonen, noe som medførte store konsekvenser for utbyggingens lønnsomhet for de utførende. Dette er et godt eksempel på stålprisrisikoen en aktør i byggebransjen potensielt utsettes for. I oppgavens kvalitative del er det gjennomført intervjuer med fire aktører i bransjen. Disse representerte flere deler av verdikjeden knyttet til fremstillingen og bruken av stål. Denne metoden er benyttet for å få en forståelse av hvilke tiltak bransjen bruker i praksis for å håndtere stålprisrisiko. Det fremkom i intervjuene at samtlige aktører anså deres virksomheter som følsomme for stålprisendringer. Graden av avhengighet varierte etter aktørens posisjon i verdikjeden. Samtlige virksomheter hadde verktøy de benyttet for å håndtere stålprisrisikoen de utsettes for, men ikke alle var like bevisst over det. I den kvantitative delen inngår finansielle analyser basert på historiske spot- og forwardpriser på stål og andre basemetaller. Hensikten med denne delen av oppgaven er å avdekke om en aktør kan benytte seg av finansielle sikringsderivater, nærmere bestemt futureshedging, for å redusere stålprisrisiko. Første del av analysen inkluderer i hvilken grad en aktør kan redusere risiko ved å krysshedge stål med basemetallene kobber, aluminium og tinn. Del to av analysen undersøker om forwardpriser på aluminium og kobber kan brukes som prognose på fremtidig stålspotpris. Basert på funn fra undersøkelsene og analysene kommer det frem at aktørene i stor grad har et aktivt forhold til styring av stålprisrisiko. Samtidig fremkommer det at aktørene har et ganske ulikt utgangspunkt for denne risikostyringen. Jo lenger ”ned” i verdikjeden man kommer, desto viktigere blir det å håndtere og styre stålprisrisikoen. Samtlige aktører oppgir videreføring eller overføring av risiko (såkalt risk sharing) til sine kunder som et effektivt styringsverktøy. Andre alternative styringsverktøy som nevnes er risikoanalyser, lagerbeholdning og reduksjon av stålforbruket. Ingen av aktørene nevner futureshedging som et potensielt risikoreduserende verktøy. Resultatene fra de finansielle analysene avdekker at krysshedging kan være en måte å redusere stålprisrisiko på. Eksempelvis kan kryssikring av stål med en kombinert posisjon i aluminium og kobber, redusere en aktørs stålprisrisiko med ca. 14 %. Resultatene fra analysen av futureskontraktenes prognostiseringsevne indikerer at forwardprisene i liten grad kan benyttes som en forventningsrett prognose på fremtidig stålspotpris. There is a definite risk linked to steel prices, as an element of the construction costs for stakeholders in the construction industry. The price of steel is volatile, and price fluctuations represent considerable uncertainties in both the contracting process and execution phase of a construction project. Based on this challenge to the industry, the main research question posed in this thesis is: What opportunities do stakeholders in the construction industry have in managing steel price risks? The research question is supplied with the following five questions: 1. What drives the price of steel? 2. What risk management tools do the stakeholders in the construction industry currently use managing steel price risks? 3. What alternative risk management tools could the stakeholders in the construction industry utilize to manage steel price risks? 4. Do the steel price movements correlate with the price movements of other base metals? 5. To what extent can stakeholders in the construction industry use prognoses to manage steel price risk? To investigate the research question, both a qualitative and a quantitative approach were required. Relevant existing theories are used to help create a good foundation for understanding the topic. The empirical section is divided into two parts, where the first section includes in-depth interviews with stakeholders in the industry. The second section includes financial analyses based on historical spot- and forward prices on steel and other base metals. In the first part of the thesis, the different risks of the real estate development process and how they can be managed are discussed. Further, the background of the chosen topic is described. In this particular section, examples of stakeholders typical share of costs related to steel are included. The development project, Sørenga is used as a prime example of how reliant a construction project can be on steel price fluctuations. Approximately 23 % and 17 % of the projects total costs are related to steel, and in this case the steel price increased by 30 % from the time the contract was signed to when the production started. The thesis’ quantitative section includes in-depth interviews with four stakeholders in the industry, as representatives of different parts of the value chain connected to steel. With the aim to create a thorough understanding of what tool the stakeholders have in reducing steel price risks, a quantitative approach was chosen. The qualitative section is based on analyses of historical spot- and forward prices on steel and other base metals. The purpose of this section is to investigate whether a stakeholder can use financial derivatives, such as futureshedging to manage risk. The first analysis tests the effect of cross hedging, and the second examines if futures contracts can be used as a prognosis on future spot prices. It is apparent that stakeholders in the construction industry have an active approach to risk management. Simultaneously, findings from the analyses of the in-depth interviews suggest that the different stakeholders’ degree of risk management vary. All the stakeholders who were interviewed mention risk sharing as the most efficient risk management tool. Other suggested management tools are risk analyses, inventory, and reduction in steel consumption. Results from the financial analyses indicate that cross hedging can be an effective way to reduce steel price risks. However, the reliability of utilizing futures contracts as prognosis on future spot prices seems limited