Kulturarv og verdiskaping i et kystperspektiv : med utgangspunkt i Program Opplevingsnæringar i Sogn og Fjordane

Denne masteroppgaven er mitt bidrag til å gi en forståelse av hvordan kulturarv kan være en ressurs for både økonomisk og immateriell verdiskaping, med ytre kysten i Sogn og Fjordane som studieområde. Kysten er nå ett av våre fremste fortrinn for norsk reiseliv. Det har vært en økende satsing på reiseliv knyttet til kystområdene, og den særegne kulturarven blir mer og mer sett på som interessant knyttet opp mot turisme og opplevelser. Imidlertid vet vi generelt for lite om samspillet reiseliv, verdiskaping og kulturarv, og feltet er preget av prøving og utforsking. Det finnes ingen entydig og klar forskningsbasis, noe som også gjelder ytre kysten i Sogn og Fjordane. For å belyse temaet om kulturarv og verdiskaping ble den fylkeskommunale støtteordningen Program Opplevingsnæringar i Sogn og Fjordane valgt som utgangspunkt for studien. Oppgavens problemformulering ble derfor formulert som: Hva ligger i tilskuddsordningen Program Opplevingsnæringar, og hvordan vektlegges, verdsettes og brukes kystens kulturarv av søkerne? For å svare på hovedproblemstillingen ble det formulert fire forskningsspørsmål. Oppgaven har et kvalitativ forskningsdesign, mer konkret, en casestudie. Oppgaven sine empiriske analyser baserer seg på dokumentanalyse av søknader til programmet, andre dokumenter, og seks kvalitative intervju med søkere og dermed reiselivsaktører lokalisert ved ytre kysten av Sogn og Fjordane. I oppgaven knytter jeg attraksjonsbegrepet, stedsidentitet og ”sense of place” til et kystsamfunn som kulturmiljø, og dens kulturarv generelt. Som hovedpoeng vil jeg trekke fram at tilskuddet i seg selv naturligvis vil være hovedgrunnen for aktørene til å søke tilskudd. Likevel ser det ut som at det ikke nødvendigvis har vært pengene i seg selv som har gitt den største gevinsten, men ulike momenter knyttet til søknadsprossen og videreutvikling av den individuelle reiselivsnæring og kulturmiljøet som helhet. Aktørene viser et ønske om å bidra til et levende kystsamfunn og gjennom prosjektet og næringen å bevare og bruke kulturarven. Gjennom tilskuddsordningen og søknadsprosessen har aktørene blitt mer bevisst på ressursene sine knyttet til naturen og kulturarven, og dette ser ut til å virke inn på stedstilhørigheten og identitetsfølelsen. Med dette som grunn vil virkemiddelet derfor kunne være positivt selv for de som ikke får tilskudd. En ordning på denne måten vil gi en ringvirkning i forhold til å benytte og bevare kulturarven ved kysten, slik at de levende kulturmiljøene fortsatt vil være en ressurs for reiseliv og lokalsamfunn, både nå og i fremtiden.Norsk senter for bygdeforskning, Skog og Landskap og Norsk institutt for kulturminneforsknin