High mercury concentrations in brown trout (Salmo trutta), Arctic charr (Salvelinus alpinus) and burbot (Lota lota) in Lake Snåsavatnet - possibly a result of changes in diet and annual growth rates after establishment of Mysis relicta

Kvikksølvkonsentrasjon, diett, vekst og trofisk posisjon (basert på stabile isotoper av nitrogen og karbon) ble bestemt for ørret (Salmo trutta), røye (Salvelinus alpinus) og lake (Lota lota) i Snåsavatnet sommeren 2010.Sammendrag Kvikksølvkonsentrasjon, diett, vekst og trofisk posisjon (basert på stabile isotoper av nitrogen og karbon) ble bestemt for ørret (Salmo trutta), røye (Salvelinus alpinus) og lake (Lota lota) i Snåsavatnet sommeren 2010. Det ble funnet økende konsentrasjoner av kvikksølv ved økt vekt, lengde og alder for ørret røye og lake. De høyeste konsentrasjonene hadde lake (0,38-0,96 mg Hg/kg våtvekt (vv)) etterfulgt av røye (0,02-0,42 mg Hg/kg vv) og ørret 0,08-0,39 mg Hg/kg vv). Trofisk posisjon til ørret, røye, lake og Mysis relicta ble undersøkt ved analyse av δ15N. Analysene tyder på at ørret, røye og lake ligger på omtrent det samme trofiske nivået, og at M. relicta ligger et trofisk nivå under. Analysene av δ13C-signaturen til ørret, røye, lake og M. relicta tyder på at ørret i hovedsak finner sin næring i litoralsonen, røye i pelagialen, lake i profundalen og M. relicta fra både pelagial- og profundalsonen. Ut fra mageinnholdet hadde ørret en variert diett med mye luftinsekter. Det ble også funnet zooplankton og fisk. I mageinnholdet til røye var det mye zooplankton, og spesielt mindre individer Hadde mye zooplankton i dietten. Snegl og luftinsekter kom inn i dietten til større individer. Hos lake utgjorde M. relicta størstedelen av mageinnholdet, sammen med andre evertebrater og fisk. Verdiene av kvikksølv i ørret og røye i Snåsavatnet er såpass høye, særlig i stor fisk, at det gir grunnlag for kostholdsråd. Folk som spiser mye fisk fra innsjøen bør advares, spesielt kvinner og barn. For lake viser regresjonene for sammenhengen mellom fiskevekt og kvikksølvkonsentrasjon at fisk over 150-200 g innholder mer enn 0,5 mg Hg/kg vv). Det bør derfor vurderes om det skal gis kostholdsråd for lake i Snåsavatnet. I og med at M. relicta nå er viktig del av fiskedietten i Snåsavatnet, og fiskeartene samtidig har en relativt høg kvikksølvkonsentrasjon, kan dette antyde at M. relicta har bidratt til en økning av kvikksølvkonsentrasjonene i fisk i dette vannet. Summary Mercury concentration, diet, growth and trophic position (by use of stable isotopes of nitrogen and carbon) were analyzed in brown trout (Salmo trutta), Arctic charr (Salvelinus alpinus) and burbot (Lota lota) in Lake Snåsavatnet, Mid Norway, during the summer of 2010. There was a positive relationship between mercury concentrations and fish weight, length and age for all the three fish species. The highest concentrations had burbot (0.38 to 0.96 mg Hg / kg wet weight (ww)), followed by Arctic charr (from 0.02 to 0.42 mg Hg / kg ww), and brown trout from 0.08 to 0.39 mg Hg / kg ww. The trophic level of brown trout, Arctic charr, burbot and Mysis relicta were examined by analysis of δ15N. The analyzes indicated that the brown trout, Arctic charr and burbot are at nearly the same trophic level, and that M. relicta is at about one trophic level lower. Analyzes of the δ13C-signature of the brown trout, Arctic charr, burbot and M. relicta suggest that the brown trout mainly gets its prey from the litoral zone, arctic charr from the pelagial zone, burbot from the profundal zone, and M. relicta from both the pelagial and profundal zone. Based on the stomach contents, brown trout had a varied diet, with terrestrial insects, zooplankton and fish as the main components. The stomach contents of the Arctic charr contained a lot of zooplankton, and especially in smaller individuals. Snails and insects came into the diet of larger individuals. For burbot, M. relicta was the main prey item, together with other invertebrates and fish. The concentrations of mercury in brown trout and Arctic charr in Lake Snåsavatnet are relatively high, especially in larger and older fish, and people who use much fish from the lake should be warned, especially women and children. According to the regressions between fish weight and mercury concentration, burbot above 150-200 g in weight contains more than 0.5 mg Hg / Kg ww. Dietary advice for burbot in Lake Snåsavatnet is therefore needed relative to “Groups at risk” (children, pregnant women etc.). Since M. relicta has become an important part of the fish diet in Lake Snåsavatnet, and the fish species concurrently have a relatively high mercury concentration, this may suggest that M. relicta has contributed to an increased mercury concentration in fish in this lake.Snåsavatnet grunneierlag og NT