Feed intake, change in weight and body condition in sows, and litterweitght at weaning in a breeding herd

Målet med denne masteroppgaven var å se om det var sammenheng mellom fôropptak og endring i vekt og hold hos purker og kullvekt ved avvenning i en formeringsbesetning. Oppgaven er basert på et litteraturstudie og en feltundersøkelse. Dagens høyproduktive og relativt slanke purker har generelt lett for å gå ned i vekt og hold i løpet av laktasjonsperioden. Dette kan gå ut over fruktbarheten i påfølgende syklus og må dessuten kompenseres i løpet av neste drektighetsperiode. Grisungenes vekst og avsluttende kullvekt ved avvenning er først og fremst avhengig av tilgangen på melk. Melkeproduksjonen til den enkelte purka er avhengig av en rekke faktorer, men først og fremst fôropptaket i løpet av laktasjonsperioden og dessuten purkas evne til å mobilisere kroppsreserver. Mobilisering av kroppsreserver viser at melkeproduksjonen er prioritert, men samtidig er det viktig at mobiliseringen holder seg på et moderat nivå og at purka har et høyt fôropptak. For å se på hvordan purkas vekt, vektendringer, hold og holdendringer utvikler seg i løpet av laktasjonsperioden sammenholdt med fôropptak og avsluttende kullvekt er det gjort undersøkelser i åtte puljer med totalt 80 purker med kull i en formeringsbesetning i Nord- Trøndelag, i perioden juni 2012 til juli 2013. Flertallet av purkene var landsvinpurker (L) (n = 65) innkjøpt fra en foredlingsbesetning, men det har også vært et lite innslag av hybridpurker (n = 15) (LY). Besetningen ble plukket ut i samråd med en representant fra Felleskjøpet Fôrutvikling og ble valgt fordi det generelt blir gjort mange registreringer i formeringsbesetningene som ikke blir gjort i vanlige bruksbesetninger. Dessuten blir det i denne besetningen registrert individuell fôrtildeling til purkene i løpet av laktasjonsperioden. En tredje årsak til valg av besetning var at det ble oppgitt å være stor variasjon i hold på purkene ved grising og det var ønskelig og blant annet se på hvilken effekt dette hadde på ulike registrerte faktorer i løpet av laktasjonsperioden Resultatene fra feltundersøkelsen er sammenholdt med tilgjengelig litteratur. Det ble ikke funnet noen sammenheng mellom fôropptak og endring i vekt eller mellom fôropptak og endring i hold. Purker med høyest vekt ved fødsel hadde høyest fôropptak og høyest kullvekt ved avvenning. Purker med høyest vekt ved grising fikk flest levendedødte, men dette var ikke tilfelle i alle kategorier. Det var en tendens til at purker med høyest vekt ved grising hadde høyest kullvekt ved fødsel, men dette var ikke tilfelle i alle purkekategoriene. De purkene som hadde flest levende fødte og høyest kullvekt ved avvenning gikk mest ned i hold. 16 % av purkene hadde bogsår av grad ≥ 2 ved avvenning og frekvensen økte ved økende nedgang i hold. Ungpurkene produserte mindre i form av kullvekt ved avvenning enn eldre purker, men gikk ikke mere ned i vekt, tvert imot hadde 9 av 32 førstekullspurker vektøkning i løpet av første laktasjonsperiode. The aim of this master thesis was to see if there was correlation between feed intake, change in weight and body condition, and litter weight at weaning in a field herd. The thesis is based on literature study and a field study. Today's highly productive and relatively slim sows generally lose weight and condition score early within the lactation period. This can affect fertility in successive cycles and must also be compensated during the next gestation period. Piglet growth and final litter weight at weaning is primarily dependent on the supply of milk. The milk yield of the individual sow depends on a number of factors, but primarily feed intake during lactation and also sow's ability to mobilize body reserves. Mobilization of body reserves shows that milk production is a priority, but it is also important that the mobilization remains at a moderate level and that the sow has a high feed intake. To see how the sows weight and body condition, and changes in these evolve during lactation compared to feed intake and final litter weight, studies was done on eight groups with a total of 80 sows with litters in a breeding herd in nord- Trøndelag, between June 2012 and July 2013. The majority of sows were Landrace sows (L) (n = 65), but there was also a small proportion of hybrid sows (n = 15) (LY). The herd was selected in consultation with a representative from Felleskjøpet Fôrutvikling and was chosen in generally are done many registrations in breedings herd wich are not made in ordinary herds. Also, in this herd individual feed allocation sows during lactation is recorded. A third reason for the choice of the field herd was that it was stated to be considerable variation in body condtion at farrowing and it was desirable to look on what effect this had on various factors encountered during lactation. The results of the field study are compared with the available literature, There was found no correlation between feed intake and changes in weight or between feed intake and changes in body conditions. There was a tendency for sows with highest weight at farrowing to have most live births piglet, but this was not the case in all categories. Sows with highest weight at farrowing had the highest feed intake and the highest litter weight at weaning. There was a tendency for sows with the highest weight at farrowing to have the highest litter weight at birth, but this was not the case for the category older sows. The sows with the highest number of live piglets and the highest litter weight at weaning declined the most in body condition. 16 % of the sows had shoulder sores grade ≥ 2 at weaning and the rate increased with reduction in body condition. Young sows produced less in terms of litter V weight at weaning than older sows, but did not lose more weight. On the contrary, 9 out 32 young sows showed weight gain during the first lactation.Felleskjøpet Fôrutviklin