Vi er alle en del av Norges beredskap, men hvor alvorlig tar vi dette egentlig?

Master's thesis in Risk Management and Societal SafetyI 2017 ble det utført en befolkningsundersøkelse på vegne av DSB, hvor det fremkom at Norges befolkning var lite forberedt på en krise. Som et resultat av dette ble det i slutten av 2018 sendt ut en brosjyre til alle Norges husstander, hvor målet var å påvirke befolkningens holdninger og risikopersepsjon. Denne oppgaven har forsøkt å gi svar på hvordan denne brosjyren egner seg til nettopp dette. Det ble utført en dokumentanalyse av brosjyren hvor fokuset blant annet var på retoriske, språklige og visuelle virkemidler. I tillegg ble det utarbeidet en spørreundersøkelse som ble distribuert til innbyggere i Stavanger kommune for å kunne gi svar på hvorvidt brosjyren faktisk oppfyller sitt formål om å endre mottakernes holdninger og risikopersepsjon. Videre er det gjort rede for teori knyttet til blant annet kommunikasjon, risikokommunikasjon, risikopersepsjon, holdningsdannelse og –endring. Dette ga grunnlag for å si noe om hvorfor eller hvorfor ikke brosjyren hadde påvirket mottakerne i ønsket retning. Oppgavens kvantitative metode viste at 33% av respondentene hadde mottatt brosjyren fra DSB. Blant de som faktisk hadde mottatt den, var det også kun 35% som hadde endret holdninger, mens 26% hadde endret atferd som følge av brosjyren. Likevel ble det konkludert med at avsender mest sannsynlig ikke hadde satt seg som mål å påvirke alle i målgruppen, ettersom denne er såpass stor og variert. Det kan dermed argumenteres for at disse prosentandelene egentlig er gode nok i denne sammenheng. Respondentene var heller ikke i stor grad blitt mer bekymret for at større hendelser som kunne ramme kritiske sikkerhetsfunksjoner ville inntreffe. Imidlertid kom det frem at de som hadde mottatt brosjyren i større grad hadde blitt mer bekymret for hendelser som kunne føre til strøm- og kommunikasjonsbrudd – hendelser som i aller høyeste grad er gjennomgående i brosjyren. Det kom heller ikke frem av oppgaven at noen andre kommunikasjonskanaler ville vært bedre egnet. Oppgaven viste at det faktisk var en større prosentandel som hadde blitt mer oppmerksomme på temaet egenberedskap gjennom brosjyren enn gjennom andre digitale kanaler. Det eneste alternativet som kunne vært bedre egnet i denne sammenheng ville vært personlig kommunikasjon, men ettersom målgruppen er såpass stor og spredt langs hele Norge, ville det vært vanskelig å få til dette i praksis. Oppgaven konkluderte dermed med at brosjyren er et godt egnet virkemiddel for å påvirke mottakerne, men det er manglende erfaring knyttet til det å måtte klare seg på egenhånd i 72 timer som utgjør den største utfordringen – en utfordring som vil eksistere uavhengig av kanal eller budskapsutforming