Spillifiseringen av den første verdenskrig i FPS-spill, og hva det kan bety for spillernes historiebevissthet.

Master's thesis in History didacticsStudien undersøker hvordan den første verdenskrig blir gjort spillbar i den populære videospillsjangeren FPS (førstepersonsskyterspill), og hvordan denne spillifiseringen kan påvirke historiebevisstheten til de som spiller dem. Den første verdenskrig har lenge blitt ansett som en konflikt som ikke er særlig spillbar i FPS-sjangeren, men de siste årene har det dukket opp flere forsøk. Studien argumenterer derfor for at videospill i voksende grad vil bli en viktig bidragsyter til å forme nye generasjoners historiebevissthet og kollektive minner om krigen. Gjennom en komparativ case-studie, analyseres et utvalg videospill som samsvarer med satte kriterier. Utvalget består av Necrovision (2009), Necrovision: Lost Company (2010), Verdun (2015) og Battlefield 1 (2016). Videospillene drøftes opp mot både historiedidaktiske og spillteoretiske teorier. Funnene viser en stor variasjon i hvordan videospillene tilnærmer seg den første verdenskrig, og at det ikke ser ut til å eksistere en felles norm. Det finnes grunnleggende forskjeller når det kommer til bruken av kollektive minner, grad av romantisering og hvordan narrativene avsluttes. Variasjonen er også betydelig i måten historien påvirker selve spillstrukturen. Hvordan historiebevisstheten blir påvirket av videospill, avhenger derfor i stor grad av hvilke videospill man spiller. Sett under ett, viser analysen at FPS-spill om den første verdenskrig ikke bare kan forsterke det som kan betegnes som det kollektive minnet om krigen, men også vise at konflikten var mer enn bare skyttergraver. Sterke og personlige narrativ gir også grunnlag for å si at enkelte av videospillene egner seg til å bygge historisk empati. Mye av denne empatien rettes derimot i ententemaktenes favør, og ikke sentralmaktene. I utvalget fremstilles krigen både som en mørk og tragisk del av vår historie, men også som monumental og romantisk. En fellesnevner er derimot videospillenes manglende evne til å sette de fragmenterte handlingene inn et større perspektiv, og gjøre rede for kausale årsaksforhold. Det er derfor lite fokus på hvordan konflikten startet og sluttet, eller hvem som vant eller tapte. I stedet fokuseres det på action-fylte nærkamper, både i og utenfor skyttergravene.submittedVersio