Trening av piloter i en kompleks arbeidshverdag

Master's thesis in Risk Management and Societal SafetyFormålet med denne studien er å vurdere om Widerøe vil kunne oppnå sikkerhetsmessige fordeler av betydning gjennom å gå fra nåværende treningspraksis til Evidence-based Training (EBT), som er et nyutviklet treningskonsept. Eller om selskapet kan oppleve økt sikkerhet gjennom å innføre elementer av EBT i treningen sin. For å kunne si noe om dette er Widerøes nåværende praksis og EBT drøftet opp mot oppgavens valgte teoretisk rammeverk. Rammeverket inneholder teorier med betraktninger rundt sikkerhet, trening, pilotenes økende komplekse arbeidsmiljø som følge av automatisering, situational awareness, variabilitet i ytelse og kontekst, mindfulness, og kognitive utfordringer ved erfaringsbaserte strukturer. Oppgavens problemstilling er: Vil en hel- eller delimplementering av Evidence-based Training i Widerøe kunne tilføre sikkerhetsmessige fordeler av betydning for selskapets treningspraksis? Bakteppet for studien er at EBT er blitt utviklet gjennom et initiativ fra International Civil Aviation Organization (ICAO), og framstilt som et nytt paradigme innen kompetansebasert trening og vurdering av piloter. Dette som et svar på pilotenes komplekse arbeidshverdag, som følge av blant annet teknologiske framskritt. Oppgavens forskningsdesign er kvalitativt og informasjonsinnhentingen er blitt gjort i form av dokumentanalyse, observasjoner og intervjuer av piloter og instruktører i Widerøe, samt en representant fra Luftfartstilsynet. Funnene viser til at Widerøes nåværende treningspraksis er best egnet for selskapet. En helimplementering av EBT kan dermed ikke beskrives som en sikkerhetsforbedring av betydning for Widerøe. Studien konkluderer med at enkelte elementer innen EBT likevel kan gi positive utslag på treningens effektivitet, og dermed bidra til økt sikkerhet. Dette gjelder elementer som å identifisere individuelle treningsbehov og videreføre disse til treningens siste fase, å skape et tydeligere rollefokus for instruktørene, og en potensiell innføring av EBTs Malfunction Clustering. Det blir dog viktig å innhente riktig data, og tolke denne på en god måte for å unngå feilkilder. Likevel framstår en hel- eller delimplementering av EBT som overflødig sett i forhold til selskapets praksis i dag. I lys av drøftingen basert på oppgavens teoretiske rammeverk vil altså en implementering ikke kunne tilføre sikkerhetsmessige fordeler av betydning for selskapets treningspraksis