Prestasjonsevaluering av Norske Aktivt Forvaltede Aksjefond

Master's thesis in Applied FinanceFormålet med denne masteroppgaven er å undersøke om det foreligger risikojustert meravkastning for norske aktivt forvaltede aksjefond, og om det er sammenheng mellom den risikojusterte meravkastningen og kostnadsstrukturen. Analysene betrakter perioden januar 2008 til desember 2017, og består av 77 aksjefond hvorav 15 har blitt avviklet, 23 er nyetablerte og de resterende 39 har eksistert gjennom hele perioden. Analysene er basert på data innhentet fra Oslo Børs, Professor Bernt Arne Ødegaard ved Universitetet i Stavanger, Verdipapirfondenes Forening (VFF) og de ulike forvaltningsselskapene. Vi bruker månedlige avkastninger som utgangspunkt for våre beregninger. Oslo Børs Mutual Fund Index, OSEFX, benyttes som referansereferanseindeks og 1 måneders Norwegian Interbank Offered Rate, NIBOR, benyttes som risikofri rente. Kostnadshistorikk er innhentet fra VFF og de ulike forvaltningsselskapene. For å undersøke om det foreligger risikojustert meravkastning blant fondene har vi gjort beregninger av ulike risikojusterte prestasjonsmål: Sharpe raten, Treynor raten, Jensens Alfa, Informasjons raten og M2 samt Fama-French 3-faktor modell. De fem prestasjonsmålene indikerer at risikojustert meravkastning foreligger, men Fama-French 3-faktor modell viser få signifikante resultater. Kun 13% av fondene har positive og signifikante alfaverdier. Vi konkluderer dermed at det ikke foreligger risikojustert meravkastning for norske aktivt forvaltede aksjefond i perioden. Sammenhengen mellom risikojustert meravkastningen og kostnadsstruktur analyseres ved bruk av regresjonsmodeller, herunder tverrsnittregresjon og paneldataregresjon. Alfaverdien fra Fama-French 3-faktor modell benyttes som avhengig variabel og kostnadene benyttes som uavhengig variabel. Resultatet er av noe variasjon. Et fåtall av regresjonene viser signifikant negativ sammenheng mellom risikojustert meravkastning og forvaltningskostnader på 5% signifikansnivå. Vi kan ikke forkaste nullhypotesen for flertallet av regresjonsmodellene, og konkluderer dermed at det ikke foreligger en sammenheng mellom risikojustert meravkastning og kostnadsstruktur