Framtidens eldre i by og bygd. Befolkningsframskrivinger, sosiodemografiske mønstre og helse

Hvordan er den eldre befolkningen i Norge om 20-25 år fram i tid? Har de god eller dårlig helse, hvor bor de, hva slags utdanning har de? Dette og flere områder er beskrevet i en ny forskningsrapport. Rapporten beskriver den geografiske fordelingen og variasjonen i den eldre befolkningen i dag, og gjør antakelser om hvordan dette kan tenkes å utvikle seg framover mot 2040. Antakelsene er basert på observerte trender, hovedsakelig fra de siste ti år, og Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger. Dersom framskrivingen viser seg å reflektere den faktiske utviklingen kan dette få konsekvenser for kommunens ressurstilgang og -behov. Ressurssterke eldre med høy utdanning Analysene viser at etter hvert som yngre generasjoner trer inn i de eldres rekker, vil utdanningsnivået blant eldre øke. Utdanning er en god indikator på hvor ressurssterk man er, vi kan derfor forvente en klart mer ressurssterk eldre befolkning i framtiden. Dette kan innebære at framtidens eldre kan komme til å være mer selvstendige og i bedre stand til å håndtere enkelte utfordringer i hverdagen. Eldre har i gjennomsnitt bedre økonomi enn yngre mennesker, men det er mer usikkert om disse forskjellene vil vedvare. De eldres økonomiske ressurser vil også trolig være ujevnt fordelt i landet, med de implikasjonene det kan tenkes å få for framtidige eldres økonomiske handlingsrom. Flere sykdommer, men takler sykdom bedre Hvordan eldre har det i framtiden vil avhenge mye av utviklingen i helsen deres. Rapporten skisserer tre mulige framtidsscenarioer. Basert på utviklingen i helsen de siste ti årene kan se ut til at eldre til nå ikke har fått færre år med sykdommer enn før – kanskje snarere flere. Likevel ser det ut til at de klarer seg bedre med disse sykdommene enn tidligere. Dette kan henge sammen med bedre medisinsk behandling, bedrede fysiske omgivelser og teknologi som tilrettelegger for at eldre kan klare seg selv, og at eldre i dag har mer utdanning enn eldre hadde før i tiden. Store geografiske forskjeller i antall eldre Rapporten viser hvordan enkelte geografiske områder kan få en relativt beskjeden vekst i andelen eldre framover, og således være i en fordelaktig situasjon med hensyn til viktige sosiodemografiske kjennetegn i befolkningen, som utdanning, inntekt, gjeld, formue, innvandringskjennetegn, familiesituasjon og helse. Andre områder vil derimot kunne få en større økning i andelen eldre, og situasjonen på disse områdene kan by på utfordringer for kommunene. Rapporten er laget av Statistisk sentralbyrå på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet