Særlig tyngende omsorgsoppgaver hos pårørende - En kvalitativ studie om fastlegers erfaringer i møte med pårørende

Master's thesis in Health and social sciencesHensikten med denne studien var å utforske hva fastleger mener er særlig tyngende omsorgsoppgaver hos pårørende også sett i sammenheng med pårørendes kjønn og behov. Målet var å utvide forståelsen av begrepet særlig tyngende omsorgsoppgaver. Kvalitative intervjuer av fastleger ble gjennomført i form av 3 semistrukturerte individuelle intervju og 1 fokusgruppeintervju. Datamaterialet ble behandlet ved hjelp av en hermeneutisk fenomenologisk analysemetode hvor 3 temaer åpenbarte seg: Pårørendebelastninger, pårørende er individer og pårørendes behov. Temaene ble utledet til følgende hovedresultater: Særlig tyngende omsorgsoppgaver var ikke enkle konkrete oppgaver men en sammensetning av flere, hovedsakelig psykiske belastninger, og det berodde også på den pårørendes sårbarhet, og båndet til pasient om hva som kan oppleves som særlig tyngende. Tiden man sto i pårørenderollen ble også regnet som essensiell. Kvinner tok oftere på seg flere omsorgsoppgaver enn menn, mens menn slo mer i bordet for å få hjelp. Utfordringer med støtteapparatet (NAV, hjemmebaserte tjenester, arbeidsgiver) kunne forsterke den opplevde belastningen. Fastlegene anså seg selv som en rød tråd gjennom pasienter og pårørendes liv, som både så og kjente dem. Pårørende hadde flere behov og det var spesielt behovene for trygghet og sykemeldinger fastlegene fremhevet, og som de uttrykket at de kunne møte. Fastlegene skrev ut sykemeldinger som utfordret regelverket for å ivareta pårørende, da sykemeldingsordningen slik den var i dag ikke tilrettela for å forebygge sykdom hos pårørende.The purpose of this study was to explore what the General Practitioners considered to be particularly burdensome care tasks (“Særlig tyngende omsorgsoppgaver”) for informal carers, also seen in relation to informal carers gender and needs. The aim was to broaden the understanding of the concept of particularly burdensome care tasks. Qualitative interviews of General Practitioners were conducted in the form of 3 semi-structured individual interviews and 1 focus group interview. The data was processed using a hermeneutic phenomenological method of analysis where 3 themes emerged: Informal carers burdens, informal carers as individuals and informal carers needs. The topics were derived from the following main findings: Particularly burdensome care tasks were not simple concrete tasks but rather a combination of several, mainly psychological stresses. The vulnerability of the informal carer and the closeness to the patient were of significance for the perceived burden of care giving task. The magnitude of time being in the informal care giving role was considered to be essential for the experience of burden. Women took on more caring tasks than men, whilst men at a greater extent demanded more support than women did. Challenges with the support system (NAV, home-based services, employer) did in some instances reinforce informal carers perceived burden. The General Practitioner knew and saw both their patients and informal carers, and acted as a common thread in their lives. Informal carers had several needs. The need to feel safe and the need for sick leave were particular emphasized, which were needs that the General Practitioners expressed they could meet. Rule bending sickness reports were in some cases written to support the burdened informal carers, as the current sick leave scheme, was not facilitated to prevent illness sourced from care giving burdens