Meldekultur blant intensivsykepleiere

Master's thesis in Health and social sciencesBakgrunn: Ansatte i spesialisthelsetjenesten er ifølge spesialisthelsetjenesteloven, §3-3 Meldeplikt til Helsedirektoratet, meldepliktige til helsedirektoratet og/eller Statens helsetilsyn dersom det gjennom en hendelse oppstår betydelig personskade på pasient, eller en hendelse kunne ført til betydelig personskade. Internasjonalt og nasjonalt har det lenge vært fokus på at meldekulturen ikke er til for å straffeforfølge, men et forbedringsverktøy. En oversiktsstudie fra 2015 hevder at økt fokus på kommunikasjon kan bidra til å heve kvaliteten i pasientsikkerhetsarbeidet. Norsk helsetilsynsrapport fra 2016 finner økende meldefrekvens i spesialisthelsetjenesten i tidsrommet 2010 til 2015, men hevder at underrapportering fremdeles er et problem. Drøyt 14 prosent av pasientene innlagt ved norske sykehus i 2014 ble påført minst én pasientskade. Hensikt: Å forstå hvordan intensivsykepleieren erfarer avvikshåndteringen. Hensikten var også å utforske hvordan ledelsen og avdelingskulturen påvirket meldekulturen hos intensivsykepleierne. Metode: Studien hadde et kvalitativt, induktivt og utforskende design. Utvalget bestod av ti intensivsykepleiere rekruttert fra to intensivavdelinger på et norsk universitetssykehus. Datainnsamlingen er innhentet gjennom to fokusgruppeintervjuer og analysert etter inspirasjon fra Graneheim og Lundmans kvalitative innholdsanalyse. Resultat: Suksesskriterier for en god meldekultur var åpen kommunikasjon mellom intensivsykepleierne og ledelsen. Et hovedfunn var at rapportering var et hjelpemiddel for å sikre kvalitet i helsetjenesten, ikke for å henge ut noen. Informantene etterlyste økt fokus på veiledning vedrørende hvordan de skal håndtere uheldige hendelser som involverer eller omtaler kollegaer direkte. Informantene foreslo å dele erfaringer om uheldige hendelser i den hensikt å øke bevisstheten og ufarliggjøre rapportering av heldige hendelser blant ansatte. Konklusjon: Ledelsen hadde en sentral rolle i å veilede intensivsykepleieren og synliggjøre sin egen rolle. Studien identifiserte et økt behov for samhandling mellom intensivsykepleierne og ledelsen. Studien foreslår at en ressursperson i pasientsikkerhetsarbeidet kan imøtekomme behovet for veiledning og rådføring