Ballspillaktiviteter i ungdomsskolens kroppsøving: En taktisk- eller teknisk tilnærming? – En kvalitativ studie med fire lærere og fire elever.

Master's thesis in Sports and physical educationBakgrunn: Ballspill er det aktivitetsområde som okkuperer størst plass i kroppsøvingsundervisningen, samtidig er det også ballspillaktiviteter flest elever mistrives med i faget. Det kan tenkes at lærernes gjennomførte læreplan i ballspillaktiviteter og elever som mistrives med ballspill sin erfarte læreplan er vidt forskjellige. Formål: Med utgangspunkt i det forskningslitteraturen forteller om ballspillundervisningen i skolen, har det vært et ønske å belyse hvordan kroppsøvingslærere generelt reflekterer over sin egen undervisningspraksis i forbindelse med ballspillaktiviteter. Nærmere bestemt har det vært et mål å belyse hvordan informantene planlegger, gjennomfører og evaluerer egen ballspillundervisning. Gjennomgående var det også viktig å identifisere elevene som mistrives sin erfarte læreplan i forbindelse med ballspillundervisningen. Utvalg: Utvalget består av fire kroppsøvingslærere, og fire elever som mistrives med ballspillaktiviteter. Både lærer- og elevinformanter er rekruttert ved strategisk utvalg. Metode: Det har blitt anvendt kvalitative forskningsintervjuer og observasjoner for å samle inn datamaterialet. Intervjuene i studien har vært semistrukturerte. Resultat: Både planlegging og gjennomføring ser ut til å formes ut fra en tradisjonell tilnærming til ballspill. Det er vanskelig å si så mye om lærernes evaluering. Mangelen på konkrete læringsmål antyder at lærerne har et syn på faget mest som et rekreasjonsfag – ikke som et læringsfag. Elevenes erfarte læreplan er at de opplever manglende tilbakemeldinger, et prestasjonsorientert klima og lav kompetanse innenfor ballspillaktiviteter. Konklusjon: Lærerne benytter en teknisk tilnærming til ballspill med lite konkrete læringsmål. Elevene savner tilbakemeldinger og opplever et prestasjonsmiljø i undervisningen av ballspill