Kredittilgang og husholdningers sparing

Vi har i de siste fem årene sett en vekst i kreditt til husholdningene som er nesten like høy som på midten av 1980-tallet. Den gangen opplevde Norge en kreditt- og forbruksvekst som førte til negativ sparing, og som bidro til underskudd på driftsbalansen med utlandet. Konsumveksten på midten av 1980-tallet har i noen tidligere analyser, utført på tall fra nasjonalregnskapet, blitt forklart som en formueseffekt som følge av den samtidige veksten i boligpriser. Denne artikkelen presenterer en analyse av nye tall for sparing på husholdningsnivå som viser at dereguleringen av kredittmarkedene og den økte tilgangen på kreditt synes å være hovedårsaken til fallet i sparingen på midten av 1980-tallet. Etterspørselen etter kreditt ble senere mer følsom for formue og inntektsforventninger, men slike etterspørselsdrivende forhold er ikke i seg selv nok til å forklare fullt ut det kraftige fallet i sparingen