Haavelsmos makromodeller: endogene konjunkturer og inflasjonsteori

Trygve Haavelmo er mest kjent for utvikling av moderen økonometri. Hans øvrige forskningsbidrag som omhandler investeringsteori ble godt kjent internasjonalt, ikke minst gjennom hans bok på engelsk. Hans videre forskningsinnsats resulterte blant annet i en konjunkturmodell, i analyser av pengepolitikkens rolle i et fritt kredittmarked, og i en teori om inflasjonen både som et ulikevektsfenomen og som en mekanisme for konfliktløsning. Disse teoribidragene er etter hvert lite kjent, fordi Haavelmo «bare» publiserte på norsk. I denne artikkelen gir vi en fremstilling av det vi kan kalle Haavelmos «ukjente» makroteorier. I hans modeller blir konjunktursykler og kriser drevet av spenningen mellom kapitalens avkastningskrav som formuesobjekt og dens avkastning i produksjonen av ferdigvarer. Dette er et tidlig eksempel på en modell som impliserer at en ubalanse i finanssektoren kan føre til en realøkonomisk krise. Ved sammenlikning av Haavelmos bidrag med moderne makroøkonomisk teori, finner vi at det er mange sammenfallende trekk, men også at det finnes betydningsfulle forskjeller