Kraftpriser og kraftforbruk

Marginalkostnadene for kraft levert alminnelig forsyning er høyere enn for kraftkrevende industri bl.a. pga. distribusjonskostnader og jevnere effektbelastning i kraftkrevende industri. Korrigert for disse forskjellene er det imidlertid en betydelig og tiltakende prisdiskriminering i favor av kraftkrevende industri. Årsaken er bl.a. en misforståelse i visse innflytelsesrike kretser om at kraft fra gamle nedskrevne anlegg er en annen og billigere kraft enn kraft fra nyere anlegg. Om en krever at handelsbalansen og sysselsettingen skal være uendret, vil en felles likevektspris for kraft levert kraftstasjonsanlegg innebære 86. pst. prisøkning for kraftkrevende industri og 26. pst. nedgang for husholdninger. Med uendret kraftforbruk, har kraftkrevende industri idag en prisfordel på ca. 3 mrd. kr. pr år. Gevinsten ved å overflytte kraft fra brukere med lav betalingsvilje til brukere med høy betalingsvilje er ca. 1,5 mrd. pr. år (i 1984). I tillegg kommer fordelen ved at en del anleggsutstyr og anleggsarbeidere kan settes inn i annet arbeid med høyere avkastning enn utbygging av kraftanlegg. Til tross for sterkt subsidierte kraftpriser er det svært lav avkastning i store deler av den kraftkrevende industrien. Uten kraftprisfordelene ville avkastningen i gjennomsnitt vært nær null de siste 5-10 år