En skolehverdag uten karakterer i orden og atferd

Master's thesis in Special educationMerknadsregistrering med påfølgende karaktersetting i orden og atferd er en utbredt ordning i Norge som ikke baserer seg på evidensbasert forskning. Bergeland videregående skole har i godkjenning av Utdanningsdirektoratet et prøveprosjekt hvor merknadsregistering og karaktersetting i orden og atferd har blitt fjernet. Ordningen erstattes av en relasjonell tilnærming, hvor utvikling av den enkelte elev sin sosiale handlingskompetanse aktiv og bevisst blir utviklet. Denne oppgaven er en del av en større evaluering i regi av nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning (NSLA) ved Universitetet i Stavanger. Denne studien har som formål å belyse hvordan elever i videregående skole opplever at karakterene i orden og atferd fungerer. Studien er utført med hensikt om å erverve ny kunnskap til samfunnet, og utvikle skolen. Problemstillingen ble dermed: Hvordan opplever elever i videregående skole at karakterene i orden og atferd fungerer? Metode og dataanalyse: For å besvare problemstillingen ble det benyttet et fenomenologisk hermeneutisk forskningsdesign og kvalitativ metode. Ti elever ble strategisk tilfeldig valgt ut til å stille på kvalitative intervju, hvor ni stykker stilte opp. Datamaterialet ble transkribert i dataprogrammet NVivo, og analysert ved hjelp av meningskoding (Kvale & Brinkmann, 2009). Resultater:Informantenes svar kan tyde på at elever flest i Bergeland videregående skole opplever en bedre skolehverdag når merknadsregistrering med påfølgende karaktersetting i orden og atferd har blitt fjernet. Elevene erfarer mindre opposisjon og dårlig oppførsel mot lærere, samt økt nærhet og trygghet i relasjonen mellom lærer og elev. En forbedret relasjon mellom lærer og elev synes å være et underliggende tema i det elevene forteller om erfaringer fra det å gå en skole som ikke har karakterer i orden og atferd. Informantene opplever mer rettferdige reaksjoner overfor elevene når det gjelder forhold knyttet til orden og atferd, som blant annet er en samtale mellom lærer og elev. Denne samtalen kan fungere som en positiv forsterkning eller som en tilnærmingsmåte ved utfordringer hva angår elevens orden eller atferd. Elevene opplever at samtaler om situasjoner hvor det har vært dårlig orden eller atferd som et bedre virkemiddel for å stimulere til bedre orden og atferd. Antagelig bringer den relasjonelle tilnærmingen som Bergeland videregående skole benytter seg av, med seg et sterkere signal om at elevene er sosialt kompetente. Dermed kan elevene gjennom frihet og ansvarliggjøring bli stimulert til bedre orden og atferd. En utfordring med denne tilnærmingen er likevel at friheten og ansvaret kan bli for stort. Noen av elevene opplever et økt fravær, og uttrykker bekymring knyttet til dette. Elevene viser usikkerhet når de blir spurt om regler og/eller normer på skolen. Denne usikkerheten anses å være en utfordring når den konsekvenspedagogiske tilnærmingen som Bergeland videregående skole benytter seg av er sterkt avhengig av at regler og normer er internalisert. Det kan være noe usikkert om elevenes relativt positive opplevelser kan knyttes til fjerningen av karakterene i orden og atferd, eller om dette kan skyldes skolens pedagogiske filosofi. Resultatene fra denne studien bibringer fruktbar kunnskap om elevenes opplevelser med og uten merknadsregistrering med påfølgende karaktersetting i orden og atferd. Selv om elevenes opplevelser i denne studien synes å være relativt positive i tilknytning til at ordningen har blitt fjernet, trengs det mer forskning på temaområdet. Det ville være fordelaktig med forskning med et større utvalg av skoler for å kunne trekke slutninger om verdien av karakterene i orden og atferd. Det trengs også informasjon fra flere datakilder enn elevene. Det er også ønskelig med forskningsmetoder som bedre kan bedømme effekter av å fjerne karakterer i orden og atferd