Kommunikasjon i investeringsprosjekter på norsk sokkel

Master's thesis in Industrial economicsDenne rapporten oppsummerer forfatterens arbeid i det avsluttende semesteret av det femårige mastergradstudiet industriell økonomi ved Universitetet i Stavanger. I utarbeidelsen av rapporten har ni personer med prosjektledererfaring og ledende stillinger i prosjektbaserte bedrifter blitt intervjuet. Oppgavens tema er kommunikasjon i investeringsprosjekter på norsk sokkel. Intervjuobjektene kommer fra ulike bedrifter i norsk olje- og gassbransje. Rapporten konkluderer med at aktørene i norsk olje- og gassbransje er gode på å kommunisere, men at ytterligere forbedring av kommunikasjonsprosessene vil sørge for bedre kontroll over kostnader. Kommunikasjon krever konstant fokus, og forbedringspotensial er identifisert i de fleste områder av investeringsprosjekter på norsk sokkel, både internt i prosjektteamene og eksternt. De viktigste områdene for forbedring er den eksterne kommunikasjonen i de mange grensesnittene mellom ulike leverandører, underleverandører og partnere i leveringskjeden. For å effektivisere kommunikasjonen, bør aktørene i bransjen sette seg noe bedre inn i ulike teorier, både om kommunikasjon generelt og flerkulturell kommunikasjon spesielt. Tilnærmingen bør være praktisk, med fokus på hvordan kunnskap fra teoriene kan brukes til å effektivisere kommunikasjonen. På sikt vil dette øke sannsynligheten for at prosjektene gjennomføres med suksess, og møter krav til kostnadsbegrensninger, tidsbegrensninger, omfang, kvalitet og HMS. Særlig anbefales det å sette seg inn i, samt praktisk trening i å takle barriereskjermer (personlighetsskjermer og persepsjonsskjermer) i kommunikasjonen. Videre vil aktørene i norsk olje- og gassbransje være tjent med økt bevissthet i forhold til Hofstedes teori om kulturforskjeller og ”ansikt” i kulturell kontekst. For å kutte unødvendige kostnader og øke lønnsomheten i den norske olje- og gassbransjen, bør oppdragsgiverne og aktørene i leveringskjeden utvide kommunikasjonen, også utenfor de spesifikke prosjektene. Denne dialogen bør ha som mål å definere hvilke komponenter, prosesser og elementer av dokumentasjon som kan forenkles eller fjernes helt, uten at det går på bekostning av kvalitet eller drift av sluttproduktet