Sikkerhetskultur og kommunikasjon : en casestudie av Aker Egersund AS.

Master's thesis in Risk management and societal safetyBakgrunn: Hvert år oppstår det ulykker og nesten-ulykker i arbeidslivet som kan medføre tap av liv, skader og sykefravær for de ansatte. En stor del av det å drive en bedrift består i bedriftens evne til å føre god HMS. Det handler om ledelsens evne til å kommunisere og motivere til god sikkerhetshåndering, og om ansattes holdning til og atferd ovenfor egen og andres sikkerhet. I bransjer med høy risiko og stort ulykkespotensiale kan det oppleves at et stort fokus på HMS gjør det vanskelig å gjennomføre slike reguleringer i praksis. Formål: Å føre god HMS i praksis innebærer at bedrifter klarer å skape og opprettholde en god sikkerhetskultur. Litteraturen nevner at effektiv kommunikasjon og god informasjonsflyt er en viktig faktor for å oppnå en god sikkerhetskultur, men sier likevel lite om hvordan en kan oppnå dette, samt ledelsens viktige rolle i denne prosessen. Dette dannet grunnlaget for følgende problemstilling: "Hvilken påvirkning har kommunikasjonsbetingelser for en organisasjons sikkerhetskultur?». Metode: Problemstillingen søkes besvart gjennom en casestudie av Aker Egersund. Forskningsdesignet består av to dybdeintervjuer med ledelsen, et gruppeintervju med operatører (ansatte ute i produksjonen), samt en spørrendersøkelse med ytterligere 42 operatører. Informasjon har også blitt innhentet fra interne dokumenter som hovedsaklig har blitt brukt til å fremstille hvordan HMS-en blir fremstilt på papiret, samt gjennom deltakende observasjon. Resultat: Resultatene viser at ansatte stort sett opplever en god sikkerhetskultur og at dette blant annet har sitt utspring i et godt arbeidsmiljø. Likevel kommer det fram at sikkerhetskulturen er preget av tidspress og snarveier i forhold til HMS og at det noen ganger skjer misforståelser blant annet grunnet dårlige informasjonskanaler. I tillegg viser resultatene at den polske, innleide arbeidskraften ikke er like fornøyde med verken sikkerhetskulturen eller arbeidsmiljøet, og her oppleves språkproblemer som kan utgjøre en risiko for ulykker på sikt. Spørreundersøkelsen viser at operatørene ikke opplever at de alltid får nødvendig informasjon fra ledelsen, og inntrykket er at ledelsen til tider er mer opptatt av å få ferdig et prosjekt til gitt tid, enn og faktisk se de ansatte og hvilke problemer blant annet tidspress skaper for dem i forhold til å opprettholde god HMS i praksis. Konklusjon: Studien viser at kommunikasjonen som utdøves i en bedrift, spesielt fra ledelsesnivå og nedover i hierarkiet, har stor påvirkning på sikkerhetskulturen. Det er en sammenheng mellom å ha ledere som er gode på å kommunisere ut informasjon og det å ha ansatte som faktisk hører etter, innretter seg og følger de regler som blir gitt. For å skape en god sikkerhetskultur blant ansatte i produksjonen må lederne som setter standarden klare å opparbeide seg villige følgere. Dersom Aker Egersund framover fokuserer sitt HMS-arbeid på hva som blir gjort i praksis, og ser på kommunikasjon, samspill og motivasjon som virkemidler, vil de muligens kunne endre holdningen de ansatte har til egen og andres sikkerhet ved verftet og på den måten skape en positiv sikkerhetskultur