Common subjects, Vocationalization and Relevance, (FYR) Vocationalization of English at Technical and Industrial Production, TIP, study program, First year of vocationla high school in Norway

Master's thesis in Special educationStudiets mål er å gi økt kunnskap og innsikt til min egen, og mine kollegers engelskundervisning, og danne grunnlag for mer forskning på yrkesretting. Ved å analysere lærebøker fra tre forlag skal jeg forsøke å vurdere hvor god yrkesrettingen i disse bøkene er, og om mulig, komme med en anbefaling. Med dette bakgrunnsteppet har jeg valgt å spisse denne oppgaven med følgende forskningsspørsmål: Finnes det støtte i språklæringsteorier for å yrkesrette engelsk på yrkesfaglige skoler? Er innholdet i lærebøkene som brukes på yrkesfaglige studieretninger hensiktsmessig for å lære det engelske språket for TIP-elever? Henvender tekster, aktiviteter og oppgaver seg til tema og opplevelser fra praksis i verksted, eller er de av en generell karakter som kunne vært brukt på alle programfag og studiespesialiserende? Er lærebøkene gode hjelpemidler for lærere som ikke har yrkesfaglig bakgrunn? Bidrar lærebøkene til å gjøre yrkesretting av engelskundervisningen vellykket innen det yrkesfaglige studieprogram TIP VG1? Besvarelsen er to-delt: Først er det en kvalitativ teoretisk del om grunnlaget for yrkesretting av språklæring generelt, og engelsk fremmedspråk spesielt. Jeg undersøker om det finnes støtte for yrkesretting i pedagogisk teori og forskning. Jeg undersøker hva som er yrkesrettingens berettigelse og potensial, og prinsipper som kan brukes for å gjøre engelskundervisningen bedre. Den andre delen er en kvantitativ, og delvis kvalitativ, lærebokanalyse av tre lærebøker i engelsk for yrkesfag. Bøkene er delvis yrkesrettede og delvis generelle og jeg har kun undersøkt de kapitlene som forlaget indikerer som yrkesretta. Det er en kvantitativ analyse av innholdet i bøkene, med anvendelse av noen prinsipper som fremkommer i den første delen. Lærebokanalysen har tre nivåer: Nivå 1: Kategorisering av tekster og oppgaver i de respektive yrkesrettede kapitlene med avklaring om de er generelle eller yrkesretta i tema og innhold. Nivå 2: Ordanalyse av tekster om maskinering med analyseenhetene: vanlige ord, fagord, eller generelle, avanserte begreper, også kalt før-faglige ord. Nivå 3: Næranalyse av tekster om dreiing, med hensyn til antall ord, gjentagelse av viktige ord, referansekjeder, agens, inferenser og tema. Validiteten og reliabiliteten i oppgaven mener jeg er ivaretatt ved å bruke åpne kilder som lærebøker og annet vitenskapelig materiale. Analyseenhetene bygger delvis på forskning og anbefaling fra autoriteter i språkfeltet. Materialet bygger på mine vurderinger som kvalitativt er kvalifiserte med min bakgrunn. Alle analyser er beskrevet og kan gjentas. Notatene til lærebokanalysen er sammenfattet i tabell, og detaljene finnes i vedlegg 1. Det er kun benyttet absolutte tall og prosenter, fordi en grundigere tallanalyse er ikke hensiktsmessig for denne delvis kvantitative og kvalitative oppgaven, som skal etablere noen kriterier lærebøker innen yrkesretting og bidra gjennom noe som kan vurderes som en grounded theory om tema