I hvilken grad preges håndtering av aggresjon i barnehagen av intersubjektivitet?

Master's thesis in Special educationNordahl et al (2009) sier at i løpet av de siste 20 årene har forskning gitt oss betydningsfull kunnskap om tiltak i forhold til atferdsproblemer blant barn og unge. Det viser seg imidlertid at denne kunnskapen i stor grad ikke er benyttet, slik at håndtering av utagerende atferd ikke bærer preg av å være faglig forankret. Formålet med denne masteroppgaven er å se på hvordan en personalgruppe i barnehagen opp-lever intersubjektivitet i forhold til håndtering av aggresjon. Personalets forståelse og kompe-tanse på aggresjonsområdet kan få betydning for hvordan teamet jobber i forhold til barn med aggresjonsvansker. Felles forståelse blir av Røkenes og Hansen (2006) sett på som et nødven-dig grunnlag for godt samarbeid, slik at en høy grad av intersubjektivitet vil kunne sikre en best mulig håndtering av aggressiv atferd i barnehagen. Basert på dette blir problemstillingen for denne studien: ”I hvilken grad preges håndtering av aggresjon i barnehagen av inter-subjektivitet? ” Teorigrunnlaget bygger på anerkjent aggresjonsforskning med blant annet Berkowitz (1993), Anderson & Bushman (2002), Dodge (1991) og Aronson (2004). Også nyere forskning med Tremblay (2010), Card og Little (2007) og Vitaro og Brendgen (2005) er brukt i forhold til å nyansere de ulike sidene ved aggresjonsdefinering og håndtering. Nordahl (2009) og Ogden (2009) beskriver viktige sider ved håndtering av aggresjon slik som det autoritative lederpers-pektivet og barnet i samspill med ulike miljøkontekster. Røkenes og Hansen (2006) sin modell om intersubjektivitet belyser viktigheten av en felles forståelse. Det er benyttet en kvalitativ forskningstilnærming, da denne metoden er best egnet til å gå i dybden av det som skal forskes på (Thagaard, 2009). Innhenting av data er blitt utført ved bruk av et semistrukturert forskningsintervju (Kvale & Brinkmann, 2009). Utvalget bestod av en personalgruppe med to pedagoger og to assistenter som jobbet sammen på en utvidet avde-ling i en barnehage med barn i alderen 3-6 år. Det viser seg at informantene i stor grad bygger sin håndtering på erfaringskunnskap, da det ser ut til at det mangler en klar teoretisk plattform i arbeidet. Det oppleves som om de ikke har en klar strategi i forhold til forebygging av aggresjon og at personalet har ulik tilnærming til forståelsen av aggresjon og dermed også håndteringen. Det intersubjektive nivået for hele barnehagen knyttet til håndtering viste seg å være svært lav