Skolemiljø og skolevegring : skolerelaterte faktorers betydning for skolevegring

Master's thesis in Special educationBakgrunn og formål : Masteroppgaveprosjektet tar sikte på å få kunnskap om elever med skolevegring i ungdomsskolen. Nærmere bestemt ønsker jeg å belyse hva elevene selv mener er mulige årsaker til skolevegring. Fokuset rettes mot skolerelaterte faktorers betydning for skolevegring i denne oppgaven. Skolevegring forstås i denne oppgaven i tråd med King og Bernsteins definisjon: ”vansker med å møte på skolen som følge av emosjonelt ubehag” (King og Bernstein, 2001). Skolevegringsfenomenet er et komplekst og sammensatt begrep, og skolevegrerne er langt fra en ensartet gruppe. Videre ser en at forskningslitteraturen er sparsom på området skolevegring, særlig når det gjelder å finne mulige årsaker til skolevegringsatferden. Hvor mye som skyldes angst, hvor mye som skyldes opposisjon mot skolen eller signifikante andre, og hvor mye som kan skyldes positive forsterkere utenfor skolen er fremdeles uklart i litteraturen. Det er heller ikke tydelig i litteraturen om forhold ved skolemiljøet kan tenkes å være en mulig årsak. I forhold til skolevegringens kompleksitet kan det være nyttig å lytte til skolevegrerens stemme, for å få mer kunnskap om deres livssituasjon. Kunnskap og forståelse for skolevegringsfenomenet kan føre til at den enkelte elev som sliter med skolevegring bedre blir ivaretatt i skolen. Således vil formålet med studien også være å tilføre ny kunnskap og viten til personer som til daglig møter elever med denne problematikken. Problemstillinger : • I hvilken grad mener elevene skolerelaterte faktorer har betydning for skolevegring? • Hvilke faktorer i skolen mener elevene er mulige påvirkende faktorer og årsaker til skolevegring? Metode og dataanalyse Masteroppgaven representerer en kvalitativ studie der jeg har benyttet kvalitativt forskningsintervju som metode. Jeg har intervjuet fem skoleungdommer, i alderen 15 – 17 år, som alle har, eller har hatt, erfaring med skolevegring. Datamaterialet har blitt analysert ved metoden meningsgenerering gjennom ad hoc – metoder, da jeg har benyttet meg av både meningskategorisering og en temasentrert tilnærming. Resultater og konklusjoner Informantenes svar kan tyde på at skolevegring kan relateres til faktorer i skolemiljøet og at disse til dels kan ha stor betydning for vegringen. Særlig ser det ut til at faktorer som; manglende emosjonell støtte fra lærer, mangel på tilpassa opplæring og en opplevelse av skolens passivitet kan være mulige årsaker til at elever velger å utebli fra skolen. For mine informanter kan det se ut som om disse har hatt en større avgjørende betydning enn individuelle eller familiære faktorer. Dette kommer særlig godt frem i deres perspektiver omkring de forhold som har vært vanskelige i skolen. Det indikeres her hvordan elevene mister lysten og motivasjonen for skolearbeid med grunnlag i den vanskelige skolesituasjonen. Informantene beskriver selv hvordan mangel på tilpassa opplæring, mangel på emosjonell støtte og en opplevd passiv skole har påvirket deres skolehverdag i negativ retning, og med det resultat å utebli fra skolen i lengre perioder. Resultatene som kommer frem i denne oppgaven kan gi et nyttig bidrag til kunnskapen på feltet da det tidligere har vært et for ensidig fokus på å finne forklaringer til skolevegringen i og med eleven selv. Studiens resultater kan gi grunnlag for å hevde at det kan ligge forklaringer i elevenes miljø som en således kan forstå som forklaring på en lite konstruktiv mestringsstrategi hos denne typen elever