Kvinnelig entreprenørskap : en kvalitativ studie av kvinnelige gründere med vekstambisjoner

Master's thesis in Change managementI denne masteroppgaven presenteres fem forskjellige gründere, med uttalte vekstambisjoner, og hvordan deres vekstambisjoner stimulerer av elementer i deres kontekst. Sammen skal disse fem kvinnene som utgjør utvalget si noe generelt om den kvinnelige gründer i Rogaland. Tidligere dominerte maskuline personlighetstrekksteorier entreprenørskapslitteraturen. Etter hvert har man beveget seg vekk fra disse. Det rettes større fokus på innsatsen, samt elementer som bør ligge til rette for at etableringen og veksten skal skje i rett tempo. Empirien er innhentet gjennom individuell dybdeintervju av kvinnene. Det sentrale er utvalget oppfatning av rollen som gründer, samt egen kapital (finansiell, human og sosial) og legitimitet (regulativ, normativ og kognitiv). Gjennom disse elementene skulle det kartlegges hvordan vekstambisjonene stimuleres. Og hvordan barrierene hindrer vekst. Ikke uventet er det flere stimuli som trekkes frem. Samt at legitimiteten utvalget tilsynelatende mangler, resulterer primært i manglende finansiell og sosial kapital. Casene viser at det eksisterer flere legitimitetsbarrierer. Og det tilsynelatende fremste problemet er manglende kognitiv legitimitet. Ettersom gamle forestillinger om hva som er en rett entreprenør, fremdeles henger igjen. Dette virker til å gå hardest utover de med lav utdanning. Mens for den regulative, så er det gjort en del for å legge bedre til rette for kvinnelig entreprenørskap. Og tiltakene ser ut til å ha en positiv effekt på normativ legitimitet. Gode resultater og fremgangsrike virksomheter kan være et middel for økt bevissthet rundt kvinnelige entreprenørskap. Samt at Ipark sin satsnings på de to nye programmene, mat/natur og kultur, innen tjenesteyting et viktig middel for å øke kvinnelige gründeres status. Ettersom det stimulerer og gi økt legitimitet til flere kvinnelige entreprenørskap, og er basert på kvinners forutsetninger for virksomhetsdrift. Studien viser tendenser til at motstand stimulerer kvinnelige gründere med uttalte vekstambisjoner. Og at det er ulike stimuli som påvirker gründerne, både positive og negative. Og generelt ser barrierene og problemene ut til å skape motivasjon fremfor fortvilelse. For kvinnene virker motiverte og med mye selvtillitt, noe de tar med seg inn i sitt arbeid. Men det er en grense for hvor mye motstand gründeren tåler, før virksomhetens fokus endres