Avgjøre beste strategi for FoU-prosjekt ved å analysere risiko og økonomi av foreslåtte tekniske løsninger gjennom beslutnings- og sensitivitetsanalyse.

Master's thesis in Industrial EconomicsEn forretningsidé blir skapt, en gründerbedrift blir startet, den første prototypen blir lappet sammen. Det første salget blir gjennomført, produktet utvikler seg, det kommer flere salg. Noen år går forbi, man har kommet seg over den verste kneiken, men oppstartsmidlene er brukt opp og man må stå på egne økonomiske ben. Man har lært markedet og sitt eget produkt å kjenne – på godt og vondt. Man skulle ønske man fikk rettet opp i de mindre gode løsningene, men man når det ikke før neste leveringsfrist denne gangen heller. Men til neste salg, da skal man få alt på plass. Da skal man utvikle neste generasjon. Men, når kommer neste salg? Har man råd til lønninger til de ansatte om man igangsetter dette utviklingsprosjektet nå? Eller burde man vente? Ja, bare ett salg til nå, så igangsetter man utviking av neste produktgenerasjon. Men hvilket utviklingsløp bør man da satse på? Hva kommer det til å koste og hva er gevinsten? Å bli stadig påminnet om videreutvikling som burde vært igangsatt, men samtidig stadig ikke vite om man har finansiering til denne utviklingen er et typisk scenario for halvmodne gründerbedrifter. Før oppgavestart hadde jeg inngående kjennskap til nettopp en slik bedrift. Gjennom dette bekjentskapet, hadde jeg også hørt snakk om et forsknings- og utviklingsprosjekt for neste produktgenerasjon. Dette prosjektet skulle visstnok innebære en kostnadsbesparelse på 60 % i forhold til dagens innkjøpskostnad. Til tross for den potensielt store besparelsen, gjenstod det for prosjektet å overbevise bedriftsstyret og å få velsignelse for igangsetting. Gjennom denne oppgaven ønsket jeg å ta i bruk beslutnings- og sensitivitetsanalyse som et verktøy for å gjennomføre en ny og denne gang mer helhetlig teknisk og økonomisk analyse av prosjektet. De beste alternative tekniske løsninger og deres reelle kostnader skulle utforskes gjennom et tett samarbeid med utviklingsavdelingen. Ved å analysere risiko og økonomi av de foreslåtte tekniske løsninger, skulle beste strategi for neste produktgenerasjon avdekkes gjennom beslutnings- og sensitivitetsanalyse. Resultatet skulle også på en grundigere måte belyse hvilke besparelser som er mulig å oppnå og hvilke resurser som kreves for å oppnå de. Bruken av beslutningsverktøy har vist seg nyttig fordi den ikke bare ser på økonomien alene, men også den iboende risikoen i prosjektet. Det er tatt hensyn til feilestimering av utviklingskostnader og markedssvingninger. Ut fra dette er det mulig å gi grundigere estimat for kostnadene og å visualisere variasjoner ved verste og beste scenario. Resultatet av oppgaven viser at det potensielt er mulig å produsere neste produktgenerasjon til 53 % av dagens instrumentkostnad. Det er anbefalt å diversifisere i to utviklingsløp, hvorav det første utviklingsløpet utgjør en potensiell besparelse på 36 % av dagens kostnad. Dette utviklingsløpet har et resursforbruk og en kostnadsramme som gjør det mulig å gjennomføre innen ett år. Det andre utviklingsløpet står for den resterende potensielle besparelsen på 11 %. Det anbefales at tallene for andre utviklingsløp oppdateres med erfaring fra første utviklingsløp før det eventuelt igangsettes