Markedsutvikling for ukonvensjonell gass i Europa

Master's thesis in Industrial economicsSiden 2005 har vi sett en ekstrem vekst for ukonvensjonell gassproduksjon i USA, spesielt gjelder dette for skifergass. Teknologiutvikling har vært nøkkelen bak å gjøre skifergass økonomisk lønnsomt å utvinne. Denne teknologiutviklingen har bestått av å kombinere to etablerte teknologier; hydraulisk frakturering og horisontal boring. Brønndata fra skifergassfeltene Fayetteville og Haynesville i USA viser at etter hvert som teknologikombinasjonen har blitt implementert, har en klart å øke initiale produksjonsrater og maksimal gjenvinning for produksjonsbrønnner i disse gassfeltene. Foruten teknologiutvikling har også USA andre sentrale faktorer som har vært avgjørende for utvikling av ukonvensjonelle gassressurser. Dette gjelder blant annet gunstige skattelettelser for ukonvensjonell gassproduksjon, store landområder tilgjengelig for utvikling og produksjon, stor og konkurransedyktig leverandørindustri og at landeiere også eier mineralrettighetene (landeiere får royalties fra gassproduksjon). I denne oppgaven har de amerikanske suksessfaktorene blitt brukt for å sammenligne opp mot situasjonen i Europa. For å kunne lykkes med og få en lignende utvikling i Europa er det essensielt å forstå hvorfor en har lykkes i USA. En står utvilsomt ovenfor en rekke utfordringer i Europa, som inkluderer tilgang til private landområder, mindre gunstig regulatorisk rammeverk, antatt høyere borekostnader og svært usikre ressursestimater. Men gjennom oppgaven har en også identifisert faktorer som kan være potensielle pådrivere for ukonvensjonell gass; to ganger så høye naturgasspriser som USA, større fokus på miljø (EUs 20/20/20 mål), utfasing av kjernekraft (Tyskland vil være fritt for kjernekraft innen 2022) og at flere europeiske land ønsker å bli mindre avhengig av å importere russisk gass. ARIs nyeste estimater over verdens totale teknisk gjenvinnbare skifergassressurser (se kapittel 5) viser seg å være svært usikre, og i noen tilfeller direkte feil. For eksempel estimeres det med store skifergassressurser i Sverige, men Shell som har boret og tatt kjerneprøver i det aktuelle området viser seg å inneholde minimale mengder naturgass. Dette bidrar til at ARIs estimatutredning mister troverdighet. Det viser også at en ikke vil vite noe sikkert om Europas skifergassressurser før en har tatt detaljerte kjerneprøver for samtlige bassenger som potensielt sett kan inneholde skifergass. Selv om estimatene er usikre har en i denne oppgaven gjennomført en økonomisk analyse for tiltenkte brønner i skiferbassengene Lublin og Baltic i Polen. For disse to bassengene har en antatt samme produksjonsprofiler som en har i henholdsvis Haynesville og Fayetteville i USA, og deretter lagt inn polske naturgasspriser samt en spekulativ brønnkostnad på $20 millioner. Resultatene fra den økonomiske analysen er oppløftende, og en har positiv netto nåverdi både for produksjonsbrønn i Lublin og Baltic. Break-even analysen viser at naturgassprisen må holde seg på rundt $7 per tusen standard kubikkfot for at brønnene skal være økonomisk lønnsomme. Det gjenstår fortsatt mye arbeid før en kan konkludere om skifergass vil få like stor innvirkning i Europa som i USA. Dersom det viser seg at Europa faktisk besitter store mengder teknisk gjenvinnbare skifergassressurser, vil i hovedsak kostnader og politisk vilje avgjøre om en vil se utvinning på et kommersielt nivå