Effektiv areal- og transportplanlegging? : grad av samsvar mellom overordnede planer og lokal utvikling i Ski

Master's thesis in Urban development and designDenne masteroppgaven tar for seg hvordan arealbruk på lokalt nivå samsvarer med overordnede planer og strategier for en samordnet areal- og transportplanlegging gjennom et studie av Ski som knutepunkt i Osloregionen. Oppgaven vurderer også kritisk de overordnede mål opp mot faktisk utvikling i klimaendringer og befolkningsvekst. Behovet for transport henger nøye sammen med arealbruk og utbyggingspolitikk, og det er kommunene som i hovedsak styrer arealdisponeringen i Norge, etter gjeldende Plan og bygningslov. Klimaendringene er et alvorlig faktum, og transportsektoren står for nærmere en tredel av klimagassutslippene i Norge i dag. Norge har, i henhold til Kyotoavtalen, juridisk bindende forpliktelser til tallfestet reduksjon av klimagassutslipp i perioden fra 2008 til 2012. Oppgavens kartlegging og analyse viser at internasjonale forpliktelser så langt ikke blir overholdt, og det er lite som tyder på at Norge vil klare å forbedre denne situasjonen innen 2012. Likevel har Norge nasjonale mål om enda strengere utslippskrav enn forpliktelsene fra Kyotoavtalen, noe som tyder på at intensjonen bak målene ikke er forankret i faktisk utvikling eller nasjonal endringsvilje, men kun i et ønske om økonomiske bidrag til utslippskutt i andre land. Kartlegging av befolkningsendringer i hele landet, Osloregionen og i Ski kommune, viser en større vekst enn hva planer og strategier i hovedsak tar høyde for. Kritisk vurdering av Statistisk sentralbyrå sine befolkningsframskrivninger viser også en tendens til underdrivelse i forhold til faktisk utvikling, noe som gir et dårlig grunnlag for videre planlegging basert på disse prognoser, og uheldige konsekvenser for arealbruk og transportbehov. Overordnede planer og strategier for areal- og transportplanlegging i Osloregionen har entydige mål om en kostnadseffektiv, regional utbyggingspolitikk som skal være bærekraftig, miljøvennlig og ressursbesparende ved at arealbruk og bebyggelse skal være samordnet med et transportmønster som stimulerer bruk av kollektivtransport. Analysen viser at planer og strategier innen areal- og transportplanlegging i stor høy har de samme mål, noe som tyder på at overordnet målsetting lett lar seg overføre fra nasjonalt til lokalt nivå og inkorporeres i planer og strategier på alle plannivåer. Likevel viser kartleggingen at dagens utvikling går relativt upåaktet hen for overordnede mål om utslippsreduksjoner, og at både utslipp og transportomfang stadig øker som en følge av blant annet befolkningsvekst, endrede holdninger, økt velstand og fokus på effektiv tidsbruk. Faktisk arealbruk i Ski viser at det er lite samsvar mellom lokal utvikling og overordede mål, og at arealbruk og bebyggelse ikke representerer en bærekraftig utvikling i forhold til det potensialet som finnes. Nytt designforslag er presentert for å vise hvordan en utvikling i Ski sentrum kan ivareta overordnede mål og bidra til en bærekraftig areal- og transportutvikling. Det er samtidig lagt stor vekt på kvalitet i byrom og en styrking av sentrumsfunksjonen, og forslaget viser hvor stort potensial for fortetting og bygging som finnes rundt kollektivknutepunktet i Ski. Den historiske fremstillingen av Norges bruk av regionale planer peker på en gjennomgående tendens med tilstrekkelig fagkunnskap og erfaring fra andre land, men mangel på politisk styringsvilje og virkemiddelbruk. Siden 1970 tallet har viktigheten av et kostnadseffektivt og transportreduserende utbyggingsmønster blitt nedprioritert i kommunene og tapt kampen om pressede økonomiske ressurser mot oppbyggingen av velferdsstaten med skole-, omsorg- og helsetjenester som de viktigste politikkområdene. Refleksjonen peker på dårlig organisering og ansvarsfordeling mellom forvaltningsmyndighetene, og foreslår å overføre forvaltningsmyndighet for arealbruk og utbyggingspolitikk fra kommuner til et politisk mellomnivå. Det vektlegges en regioninndeling basert på faglig kompetanse fremfor dagens administrative fylkesgrenser for å ivareta byregioner med et kostnadseffektivt næringslivs- og bosettingsmønster, og viktigheten av et politisk uavhengig faglig organ med beslutningsmyndighet